Hopp til hovedteksten
Norskehavet
Biodiversiteten i Norskehavet er relativt lav, men de dominerende livsformene finnes i svært store mengder. (Illustrasjon: Arild Sæther)
Utskriftsvennlig versjon

Norskehavet - et produktivt område

Overvåkingsgruppen for Barentshavet og Norskehavet er nå klar med sine resultater for 2012. Konklusjonene er at Norskehavet er et meget produktivt område. Det er kjerneområdet til raudåta som er fødegrunnlaget for en rekke organismer som pelagiske fiskebestander, sjøpattedyr og sjøfugl.

Den samlede planktonproduksjon i Norskehavets er på mange millioner tonn årlig og er svært viktig for mulighetene til å høste av Norskehavets ressurser. Det er derfor grunn til å følge ekstra godt med på framtidig utvikling når nyere målinger viser en halvering av mengden dyreplankton om våren i forhold til langtidsmiddelet.

En helt grunnleggende faktor for Norskehavets økologiske utvikling er innstrømmingen av atlanterhavsvann. Hvor mye atlanterhavsvann som strømmer inn i Norskhavet avhenger i stor grad av vindforholdene. Siden disse er varierende, vil også innstrømmingen variere mye mellom årstidene, men også fra år til år. Det er noe usikkerhet om mengden mat i havet er stor nok til å fore de store bestandene og opprettholde det gode fisket.

Rapporterer på miljøstatus.no

Overvåkningsgruppens resultater er lagt ut på miljøstatus.no. Overvåkingsgruppen er opprettet som en del av arbeidet med oppfølging av forvaltningsplanene for Barentshavet og Norskehavet og ledes av Havforskningsinstituttet. Gruppens sekretariat ligger i Tromsø, men gruppen er bredt sammensatt med deltakere fra relevante direktorater/tilsyn, forvaltnings- og forskningsinstitusjoner.

Nedgang i dyreplanktonproduksjon

Sjøtemperatur og saltholdighet i atlanterhavsvannet har vist en stigende trend siden 1978. Temperaturen har økt med omkring 1°C og saltholdigheten har økt med 0,1 promille. Særlig det siste tiåret har atlanterhavsvannet vært bemerkelsesverdig varmt og salt. Når atlanterhavsvannet blir varmere og saltere, ser det ut til å inneholde mindre silikat. Dette kan ha betydning for vekst av planteplankton, som er fôr for raudåte og annet dyreplankton. De store bestandene av sild, og for få år siden også kolmule, spiser masse dyreplankton. Det er derfor grunn til å følge ekstra godt med på framtidig utvikling når målinger viser at mengden dyreplankton om våren har blitt halvert fra middelet 1997-2010 til 2010. Fortsetter produksjon å være lav kan dette ha negative konsekvenser for fiskebestandene.

Usikkert for fiskebestander

Det har vært fisket store mengder kolmule i Norskehavet gjennom en rekke år bl.a. som følge av mangel på effektive internasjonale avtaler. Kolmulefisket er nå regulert av en internasjonal avtale, og fiskeriet er sterkt redusert etter hvert som bestanden har minket som følge av svake årsklasser i 2005–2009. Gytebestanden av sild består av mange sterke årsklasser, men toktdata viser at årsklassene etter 2004 er svake. Den nordøstarktiske seien var på et historisk høyt nivå fra 2000 til 2005. Etter 2005 er det registrert en bratt nedgang i både umoden bestand og gytebestand.

Negativt for sjøfugl

Det er generelt observert en kraftig nedgang i sjøfuglbestandene på en del lokaliteter, bl.a. for krykkje, lomvi og lunde. Toppskarvbestanden ansås å ha en god tilstand. Årsakene til nedgangen i sjøfuglbestandene er mangesidet men er primært knyttet til endringer i havklima og tilgang på små fisk som er viktige næringsemner.

Trygg sjømat

I forvaltningsplanen for Norskehavet ble det satt som mål at konsentrasjonen av helse- og miljøfarlige kjemikaler og radioaktive stoffer i miljøet ikke skal overskride bakgrunnsnivå for naturlig forekommende stoffer, og at det skal være tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser. Resultater fra den pågående overvåkingen i forvaltningsplanområdet viser at nivået av fremmedstoffer i sjømat ikke er faretruende høyt. Sjømat fra disse områdene er i hovedsak vurdert som trygg, og området er per i dag vurdert som lite forurenset.

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet

Les overvåkingsgruppens resultater:

Overvåkingsgruppens resultater for Norskehavet finner du på miljøstatus.no:

Overvåking av miljøtilstanden i Norskehavet

Kontaktpersoner

Knut Sunnanå
900 84 699
Tone Vollen
958 80 793