Hopp til hovedteksten
DSCN1239.JPG
STØRRE PLASS: Havforskningsinstituttet mener fiskeriene har fått for liten  plass i forslaget til konsekvensutredning for det tidligere omstridte området i Barentshavet. (Foto: Bjørnar Isaksen/Havforskningsinstituttet)
Utskriftsvennlig versjon

Fiskeriene må få større plass i konsekvensutredninga

Regjeringa skal lage konsekvensutredning for det tidligere omstridte området i Barentshavet. Havforskningsinstituttet mener det er tatt for lite hensyn til fiskeriene i forslaget til program for konsekvensutredninga.

Høringsdokumentet med forslag til program for konsekvensutredninga kom i november i fjor, og høringsfristen går i ut i morgen. I et brev til Fiskeri- og kystdepartementet peker Havforskingsinstituttet på at det ikke sies noe om fiskeriene i innledningskapitlet i høringsdokumentet.


Historisk

– Med den sentrale betydninga de norske – og russiske – fiskeriene har i Barentshavet – og i den norske del av det tidligere omstridte området – burde dette temaet vært behandla særskilt i innledninga til høringsprogrammet. Sia forvaltningsregimet for fiskeriene er etablert gjennom en lang historisk prosess, bør også forvaltningsprinsippene tas med i et eget avsnitt i innledningen – da dette også berører samarbeidet med Russland og er av grenseoverskridende karakter, heter det blant annet i brevet.
Havforskningsinstituttet ønsker også at kapittelet om fisk blir mer omfattende i konsekvensutredninga enn det høringsdokumentet legger opp til.

– Fiskeriene er viktig i området, og mange kommersielle arter er utbredt i området med flere livsstadier over deler av året. Spesielt vil vi nevne lodde og loddas rekruttering. Lodda har gyteinnsig fra Vesterålen til Kolahalvøya, og gytingen varierer mellom det vi kaller vestlige og østlige innsig. Lodda gyter i april og larvene klekkes i mai – juni, heter det i høringsbrevet.
Instituttet viser også til at området er et viktig transportområde for loddeggene fra klekkeområdene og til oppvekstområdene.

– En stor del av en årsklasse vil kunne passere gjennom området. Dette synes vi skal med i en konsekvensutredning slik at avbøtende tiltak som tidsmessige restriksjoner på boring blir vurdert, heter det i brevet.


Sjøpattedyr

Havforskningsinstituttet mener også at konsekvensutredninga må behandle virkningene for sjøpattedyr mer omfattende enn det som er beskrevet i høringsnotatet. Sjøpattedyrene er mobile og migrerer over store områder, og de er ikke de mest sårbare i forhold til petroleumsaktivitet. Likevel bør det vurderes hvordan petroleumsvirksomhet påvirker beiteområdene for blant annet kystselarter, grønlandssel, nise, bardehval, kvitnos osv. Dessuten er det viktige byttedyr i området.

– Det berørte området vil dekke et stort areal som blant annet overlapper med loddas gytevandring. Påvirkninger på lodda kan igjen få konsekvenser for sjøpattedyrene. I tillegg kan petroleumsaktivitet påvirke byttedyrtettheten i viktige beitehabitat, som på de nordlige bankene, heter det i høringsbrevet.

Havforskninga framholder også at det er viktig å se på hvordan petroleumsvirksomheten kan påvirke kasteområdene (fødeområdene) til arter som steinkobbe og havert, og om den skremme vågehval bort fra områder hvor det tradisjonelt fanges vågehval.  
 

Vil ha mer om bunndyr

I høringsdokumentet heter det også at kunnskapsgrunnlaget om miljøforhold og naturressurser i området er godt nok dekket. Det er ikke Havforskningsinstituttet enig i.

– Dette gjelder ikke kartlegging av bunnfauna i området og betydninga av bunnfaunasamfunn i den økologiske energi- og biomasseomsetninga, heter det blant annet.
Instituttet skriver at det allerede i dag finnes betydelig kunnskap om livet på havbunnen, og at det bør innarbeides i konsekvensutredninga. Blant annet viser Havforskninga til at bunndyr lenge er blitt brukt som miljøindikator fordi mange av dem ikke er særlig mobile.

– Derfor må de tåle påvirkninger og stress, eller dø. Enkelte sårbare bunndyrsarter bør overvåkes ekstra nøye, skriver instituttet.
I brevet heter det også at plankton er i ei spesiell stilling når det gjelder olje, blant annet fordi dyreplanktonet er spredt utover mesteparten av et havområde når det gyter.

– Hvis betingelsene ellers er til stede, så rekoloniserer de raskt områder som har blitt lagt øde av oljeforurensninger. Et problem i denne sammenheng kan være at olje og oljens nedbrytningskomponenter på denne måten kommer inn i næringskjeden, heter det blant annet i brevet.