Hopp til hovedteksten
Blaskjell
Foto: Stein Mortensen
Utskriftsvennlig versjon

Trapper opp forskningen på skjell og svamp

Friske millioner fra Forskningsrådet gjør det mulig å tette kunnskapshull om hvilke roller blåskjell og svamp spiller i de marine økosystemene.   
 

To prosjekter fra Havforskningsinstituttet har fått til sammen 14,7 millioner kroner fra Forskningsrådets Havet og kysten-program. 

Store mengder svamp

8,7 millioner kroner går til et svamp-prosjekt ledet av Raymond Bannister. Prosjektet sorterer under delprogrammet PROOFNY (Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten). Prosjektet kommer i tillegg til «RESPONSE», en svampstudie som avsluttes i 2014. Også dette prosjektet ligger under PROOFNY.
Det er over 250 svamparter i norske farvann. De lever på havbunnen langs hele norskekysten og langt opp i Barentshavet. Enkelte steder består opp til 90 prosent av bunnfaunaen av svamper, og på det meste kan det være mellom fem og seks kilo svamp per kvadratmeter.

Filtrerer sjøvann

Svampene er klassifisert som sårbare organismer, som lett påvirkes av bunntrål og andre bunninstallasjoner. Havforskingsinstituttet er alt i gang med å undersøke hvor mye oljeforurensning den viktige kolrabisvampen (Geodia barretti) tåler før den slutter å filtrere. Med de nye midlene vil studien utvides til å gjelde svamparter fra arktiske strøk. 

– Det er viktig å finne ut mer om svampene. Ikke bare når det gjelder hvilke roller de har i økosystemet, men også hva som skjer når de blir stresset og ikke lenger utfører disse rollene, sier Raymond Bannister. De 8,7 millionene fra forskningsrådet er gitt over en treårsperiode. 

Dna-tester planteplankton

Et modellerings-prosjekt under ledelse av Øivind Strand har fått seks millioner kroner i denne tildelingsrunden. Prosjektet hører til delprogrammet MAROKO (Marine økosystemer).
De nye prosjektmidlene gjør det mulig å videreutvikle molekylære metoder for å spore opptak og seleksjon av planteplankton hos blåskjell. Forståelse av disse prosessene er avgjørende for å bedre modellering av vekst hos blåskjell og energiflyten mellom nivåene i næringskjeden.
De tradisjonelle metodene for å spore planteplankton er tidkrevende og tungvinte, og en kombinasjon av nye molekylære metoder kan både identifisere og kvantifiser plankton langt hurtigere enn tidligere.
Prosjektet er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, UiB, Uni Environment, IFREMER (Frankrike) og Skidaway Institute of Oceanography (USA).

Forskningsrådet mottok i alt 64 søknader til Havet og kysten-programmet. Av disse fikk 12 prosjekter innvilget støtte.  

Kontaktpersoner

Øivind Strand
473 08 955
Raymond Bannister
402 49 851