Hopp til hovedteksten
tdlw_2003_31.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Mer økosystemforskning

Det er sentralt for Havforskningsinstituttet at våre råd er basert på den beste, tilgjengelige kunnskapen og på anerkjente vitenskapelige metoder.

ICES og Havforskningsinstituttet har gitt råd om at det kan fiskes 619 000 tonn norsk vårgytende sild, mellom 497 000 og 542 000 tonn makrell og 643 000 tonn kolmule i 2013. Beregningsmodellen for makrell gir usikre bestandsanslag og undervurderer trolig størrelsen på makrellbestanden i Norskehavet. Havforskningsinstituttet understreker derfor i sin kommentar at det knytter seg stor usikkerhet til størrelsen på den beregnede gytebestanden.

Endringer i økosystemene

Resultatene fra våre tokt siste år viser at endringene i økosystemene både i Norskehavet og Barentshavet skjer raskere enn forutsagt. Vi ser et stort behov for å øke kunnskapen om de pågående prosessene. Derfor styrker vi innsatsen for å forstå hvorfor og hvordan den biologiske produksjonen og biodiversiteten i økosystemene endrer seg.

Øker forskningsinnsatsen

Et internt utvalg har vurdert hvor innsatsen bør settes inn. På kort sikt peker utvalget på forhold som trenger rask avklaring, og de konkluderer med at forholdene i Norskehavet må prioriteres. Utvalget foreslår disse fire tiltakene i Norskehavet; i prioritert rekkefølge:

1. Estimere naturlig dødelighet hos sild i Norskehavet:
Naturlig dødelighet er satt som en fast verdi i bestandsberegningen av norsk vårgytende sild. Hypotesen som bør undersøkes er om sult hos sild fører til økt naturlig dødelighet og om vi kan fremskaffe data som er gode nok til å erstatte de faste verdiene som brukes i bestandsberegningen i dag.

2. Undersøke endringer i fangbarhet og tilgjengelighet for akustikk:
Endringer i fangbarhet av sild i trål, toktenes dekningsgrad og endret tilgjengelighet for akustikk kan ha vært med å påvirke bestandsestimatene. Det er derfor viktig å undersøke disse forholdene nærmere. Vi er i gang med å estimere usikkerhet i toktene relatert til surveydesign.

3. Finne omfanget av predasjon fra makrell på sildelarver:
De siste årene har det stått en god del makrell i sildelarvenes driftsbaner mellom Møre og Vesterålen i mai–juni. Mageprøver fra et begrenset område av driftsbanene har vist at der er sildelarver i noen av makrellmagene og vi må undersøke omfanget av dette.

4. Foreta toktbasert bestandsvurdering av makrellbestanden:
Utfordringene i bestandsvurdering av makrell skyldes dårlig samsvar mellom vurderingen basert på fiskeri og eggtokt og toktestimatene som baserer seg på trålt område (swept-area). Havforskningsinstituttet foreslår derfor at det foretas en uavhengig bestandsvurdering for makrell basert på fiskeridata og toktdataene fra de internasjonale toktene i juli-august 2010 og 2012.

Utvalget foreslår også at det settes inn innsats på estimering av vekst hos torsk i Barentshavet og at det etableres økosystembaserte rådgivningsteam på instituttet.