Hopp til hovedteksten
Lakselus
Foto: Kjartan Mæstad
Utskriftsvennlig versjon

Både oppdrett og miljøforhold avgjør lakselusinfeksjon på vill sjøørret

En studie basert på sju års overvåkningsdata konkluderer med at risiko for lakselusinfeksjon på sjøørret øker med smittepress fra lakseoppdrett, i tillegg til økt saltholdighet og vanntemperatur. Dermed er lakslusinfeksjon på villfisk relatert både til menneskeskapte forhold, i form av lakseoppdrett, og til naturgitte forhold. Studiet viser også at det er behov for å øke omfanget av den nasjonale overvåkinga av lakselus på villfisk.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i samarbeid med Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet analysert data fra den nasjonale overvåkingen av lakselus på villfisk i perioden 2004 – 2010. Hensikten var å studere sammenhengen mellom lakselusinfeksjon på sjøørret og en rekke omgivelsesfaktorer. Analysen er gjort på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. En av faktorene i analysen er lokal forekomst av lakselus på oppdrettsfisk, som ble beregnet på bakgrunn av lakselustellinger rapportert fra oppdrettsanleggene.

Resultatene viser at mye lus i lokale oppdrettsanlegg gir økt risiko for lusesmitte på sjøørret. Økt lusepåslag på grunn av lakseoppdrett vil komme i tillegg til det naturlige påslaget hos sjøørret, og vil antakelig kunne medføre negative populasjonseffekter hos vill sjøørret over tid. Det ble også funnet en klar sammenheng mellom lakseluseinfeksjon på sjøørret og avstand fra store vassdrag, noe som tyder på at luseinfeksjon er relatert til variasjon i saltholdighet i vannet. I tillegg øker forekomsten av lakselus med sjøtemperaturen.

Forskerne fastslår likevel at datamaterialet har visse svakheter og at noen av de aktuelle analysene ikke er mulig å gjennomføre på materialet som er tilgjengelige i dag. De anbefaler derfor at omfanget av villfiskovervåkingen bør økes for at man bedre skal forstå sammenhenger mellom luseinfeksjon og de omgivelsene fisken har vært i. Det er nødvendig med store mengder data for at et riktig bilde av lusenivået i en bestand skal kunne dannes. Lusepåslaget varierer mye mellom individer og lus må derfor telles på et relativt høyt antall fisk for å gi pålitelige data.

Samtidig er det en utfordring at svekkede bestander av sjøørret vil kunne ta skade av et for stort uttak av fisk. I rapporten anbefales derfor en overgang fra garnfiske til levendefangst av fisk i ruser for å øke omfanget av overvåkingen i utvalgte modellområder. På lengre sikt anbefales utvikling av system som kan benytte lusesmitte i oppdrett som en indikator for smittebelastning på villfisk, og dermed redusere behovet for villfiskovervåking.

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Rapporten

Tittel:
Hva avgjør lakselusinfeksjon hos vill laksefisk?
Statistisk bearbeiding av data fra nasjonal lakselusovervåking, 2004-2010
(NINA Rapport 891)

Forfattere:
Ingeborg Palm Helland, Bengt Finstad, Ingebrigt Uglem, Ola H. Diserud, Anders Foldvik og Frank Hanssen (Norsk institutt for naturforskning)
Pål Arne Bjørn og Rune Nilsen (Havforskningsinstituttet)
Peder Andreas Jansen (Veterinærinstituttet)

Kontaktpersoner

Pål Arne Bjørn
976 17 140
Bengt Finstad (ekstern)
93 46 67 84
Beate Hoddevik
908 21 630