Hopp til hovedteksten
Ann Merete Hjelset
Havforsker Ann Merete Hjelset har påvist at fruktbarheten har gått ned hos kongekrabben. (Foto: Jan H. Sundet)
Utskriftsvennlig versjon

Lavere fruktbarhet hos kongekrabben

Ny doktograd: Kongekrabben har blitt mindre fruktbar i løpet av den siste tiårsperioden, viser en doktorgradsavhandling ved Havforskningsinstituttet og Universitetet i Tromsø. Den reduserte fruktbarheten kan komme av intensivt fiske på store hannkrabber eller redusert mattilgang. Tittelen på doktorgraden er: "Female life-history parameters in the introduced red king crab (Paralithodes camtschaticus, Tilesius 1815) in the Barents Sea: a study of temporal and spatial variation in three Norwegian fjords."

Havforsker Ann Merete Hjelset har undersøkt hvordan kongekrabbebestanden har utviklet seg i Varangerfjorden, Tanafjorden og Laksefjorden, og ett av funnene er at hunnkrabbene i dag gyter adskillig færre ganger i løpet av livsløpet enn de gjorde tidligere.

– Tidligere gytte ei hunnkrabbe gjennomsnittlig fem ganger i løpet av livsløpet sitt, i dag er det redusert til vel halvannen gang. Det betyr i realiteten at hunnkrabbene dør tidligere enn før, sier Hjelset, som disputerer i dag. Avhandlingen hennes er den første doktorgraden her i landet om kongekrabbens biologi.

”Ridderne” borte

Det kan være flere årsaker til at hunnene ikke lever like lenge som før. Utstrakt fiske av store hanner er ifølge Hjelset en av dem:
– Hunnkrabbene må kvitte seg med det gamle skallet for å bli befrukta. I perioden etter skallskiftet er de svært sårbare, fordi det nye skallet er bløtt. Da trenger de en hann, helst en stor, ikke bare for å befrukte dem, men også for å beskytte hunnkrabbene mot naturlige fiender. De lever i en verden hvor de er omgitt av fiender, for eksempel sultne artsfrender, stortorsk eller andre rovdyr.
Det er her Hjelset ser en sammenheng mellom kongekrabbefisket og den reduserte fruktbarheten.
– Fiskerne tar stort sett store hannkrabber. Dermed er ”ridderne” som skulle beskytte de store hunnkrabbene også borte, sier hun.

Færre (store) krabber

Hjelsets doktorgrad bygger på undersøkelser som har pågått sia 1994. Hun sier det har skjedd to merkbare endringer de siste årene.
– Tidligere fant vi store hunnkrabber som hadde gytt 12 – 15 ganger. De er borte nå. Dessuten er det merkbart mindre krabbe i Tanafjorden og Laksefjorden enn det var for noen år sia, sier hun.
Hjelset avlegger doktorgraden på fruktbarhet hos kongekrabben ved Universitet i Tromsø.  Hun er fra Hjelset utenfor Molde og har etter videregående i Molde studert ved NTNU, Universitetsstudiene på Svalbard og Universitet i Tromsø. Doktorgradsarbeidet har blitt gjennomført ved Havforskningsinstituttet i samarbeid med Einar M. Nilssen og Jan H. Sundet. I dag er Hjelset ansatt som forsker ved Havforskningsinstituttet i Tromsø.

Fakta om kongekrabbe

Latinsk navn: Paralithdodes camtschaticus
Utbredelse: Langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra ca. 5-400 m, avhengig av årstid
Størrelse: Blir sjelden 8 kg, skjoldlengde på 2-23 cm i norske farvann
Føde: Bunndyr og planter. Børstemark og små muslinger står øverst på listen over byttedyr.

Kongekrabbe

Kontaktpersoner

Ann Merete Hjelset
99 50 62 29