Hopp til hovedteksten
Lakselus
Utskriftsvennlig versjon

Delte resultat

Soneforskrifter kan være et godt verktøy for bekjempelse av lakselus, men de eksisterende forskriftene bør optimaliseres for å oppnå ønsket effekt. Dette kommer fram i en felles evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Sunnhordland og Nord-Trøndelag som Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet har levert.

Soneforskriftene har vært i bruk i omtrent ett år, og dette er første gang den evalueres. På enkelte områder er det foreløpig for lite informasjon til at forskerne kan gi konkrete vurderinger. Evalueringen skjer på oppdrag fra Mattilsynet.

I forskriftssonene skal det være koordinert lusebekjempelse og synkronisert brakklegging. I evalueringen er resultatene fra forskriftssone Sunnhordland vektlagt fordi det er her vi har best datagrunnlag på infeksjonstrykk på vill laksefisk. I dette området er det klare indikasjoner på at brakklagte områder reduserer infeksjonstrykket på vill laksefisk mens trykket øker i områder med biomasseoppbygging.

Evalueringen er gjennomført allerede nå for blant annet å finne ut om soneforskrifter er et godt verktøy og for å få mulighet til å optimalisere forskriftene. I evalueringen har Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet påpekt tre momenter som de anbefaler å endre:

  • I soneforskriftsområdet Sunnhordland er det forskriftsfestet at virksomhetene skal samarbeide om medikamentbruk. Dersom det menes koordinering av type legemiddelbruk og behandlingstidspunkt, bør dette legges inn under brakkleggingsområdene. Brakkleggingsområdene definerer den synkroniserte produksjonen og herunder bør legemiddelbruk koordineres.
  • Bruk av to forskjellige sett av koordineringsområder i soneforskriftsområdet Sunnhordland (lusekoordineringsområder og brakkleggingsområder) synes ikke hensiktsmessig. Da koordinering av lusebekjempelse bør sees i sammenheng med brakklegging og synkronisert produksjon, ser en ikke helt hensikten med opprettelse av et geografisk forskjellig sett med lusekoordineringsområder.
  • I soneforskriftsområdet Nord-Trøndelag og Osen er det ikke forskriftsfestet tid og samkjøring av brakklegging. Etter første gjennomgang av soneforskriftene har det vært utfordrende å se etter hvilket system synkronisert produksjon og brakklegging har vært utført i dette området. Det bør vurderes om bestemmelser rundt brakklegging bør forskriftsfestes.

Ved senere evalueringer av soneforskrifter vil det i tillegg til å se på resultatene, være viktig å beskrive sammenhenger rundt den samlede effekten av brakklegging og andre tiltak mot lakselus i områdene som soneforskriftene gjelder for. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet mener også at det er behov for tilgang til bedre data med høyere detaljering, i tillegg til at det er nødvendig å beskrive sammenhenger rundt den samlede effekten av brakklegging og andre tiltak mot lakselus i områdene.

Fakta om oppdrett

Havforskningsinstituttet gir forvaltningsstøtte og kunnskapsbaserte råd til statsforvaltningen, i første rekke Nærings- og fiskeridepartementet og underliggende etater som Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Bak rådene ligger et omfattende arbeid med forskning og overvåking innen ulike
områder som miljøeffekter, smittespredning og dyrevelferd.

Oppdrett

Bæreevne

Bæreevnen for en oppdrettslokalitet eller et område defineres som den mengden oppdrettsorganismer vi maksimalt kan produsere uten at miljøvirkningene overskrider omforente tålegrenser. Disse grensene for tillatte påvirkninger skal være målbare og de kan ikke overskrides dersom oppdrettsnæringen skal være bærekraftig.

Bæreevne

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Om soneforskrifter:

  • Innført i deler av Sunnhordland og Nord-Trøndelag for å koordinere og samarbeide om lusebekjempelse på laksefisk.
  • I disse områdene skal lusebekjempelsen koordineres, og i Sunnhordland skal det gjennomføres synkronisert brakklegging.
  • Både medikamentbruk og brakklegging skal koordineres og relevante data skal registreres.
  • Mattilsynet har utarbeidet soneforskriften.
  • Havforskningsinstituttet har evaluert effekt på villfisk og modellert hydrodynamisk spredning.
  • Veterinærinstituttet har evaluert effekt i oppdrett og brukt epidemiologiske modeller.

Kontaktpersoner

Pål Arne Bjørn
976 17 140
Lars Asplin
994 04 871