Hopp til hovedteksten
Misund og Lepesevitsj
Vi ligger helt i front når det gjelder klimaforskning i nord, sier forskningsdirektør Ole Arve Misund (t.v.). – Og vi skal fortsette å være i første rekke, repliserer Pinro-kollega Jurij Lepesevitsj.
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

”Større” Barentshav gir nye utfordringer

– Barentshavet blir større, og dermed får vi havforskere nye utfordringer, sier forskningsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskninga. Han får støtte fra Pinro-kollega Jurij Lepesevitsj.

De to forskningsdirektørene har leda hver sin delegasjon under det norsk-russiske havforskersymposiet som gikk av stabelen i Longyearbyen på Svalbard denne uka. Der kom det fram at isen i Arktis fortsetter å smelte, og at det ligger an til ny ”rekord” når det gjelder isutbredelse.
– Det ser ut til at det blir mindre is i år enn i ”rekordåret” 2007, sa den amerikanske klimaforskeren James Overland.

Usikkert

På symposiet blei det ikke trukket noen entydige konklusjoner om hvordan økte temperaturer og mindre is vil påvirke den biologiske produksjonen i Barentshavet og resten av havene i nord.
– Det er usikkert om planktonproduksjonen vil øke i havområdene i nord når temperaturen stiger, det er vanskelig å forutsi om fisken flytter seg nordover, vi vet ikke om det kommer til å skje med alle artene, eller om noen arter flytter på seg, mens andre blir osv. Det eneste vi vet, er at det blir mer åpent farvann om sommeren og høsten. Dermed blir havområdene i nord ”større”, noe som gir oss havforskere nye utfordringer når vi skal planlegge forskninga vår. Det betyr at vi må tenke nytt, både når det gjelder metodikk og hvordan vi bruker forskningsressursene våre, sier Misund.

Helt enig

– Jeg er helt enig med Misund på dette punktet, sier forskningsdirektør Jurij Lepesevitsj ved Pinro, havforskningsinstituttet i Murmansk.
– Vi vet mye om livet i havet, og vi ser at det er endringer på gang som ikke følger mønstrene fra tidligere. Det er vanskelig å forutsi det som kommer om fem år, men ved å forske får vi i det minste fulgt med på det som foregår i havet. Vår viktigste oppgave er å skaffe kunnskap som gjør at fiskeflåten kan tjene penger samtidig som fiskebestandene ikke fiskes ned. Nå ser vi at nye fiskearter er på veg inn i Barentshavet, og da må vi sørge for at vi vet noe om dem også, sier han.

Må være i forkant

Symposiet på Svalbard var det 15. i rekka. Der deltok også Vjatsjeslav Zilanov. Han har hatt en rekke nøkkelroller i sovjetisk og russisk fiskeforvaltning og fiskerinæring.
– Jeg er den eneste her som var med på det første symposiet. Det gikk av stabelen i daværende Leningrad i 1983.

Zilanov ga ros til de norske og russiske havforskerne for at de har jobba godt sammen i mer enn 50 år og utvikla havforskning som vitenskap. Samtidig kom han med ei utfordring til forskerne:
– Alt tyder på at Arktis blir isfritt i store deler av året. Midt i Polbassenget ligger det et område som er utenfor de økonomiske sonene til de arktiske kyststatene. Det er på 2,8 millioner kvadratkilometer, og det blir kanskje mulig å fiske der i framtida. Derfor oppfordrer jeg dere forskere til å være tidlig ute med å skaffe kunnskap om utviklinga i dette enorme området. Dere må komme før den kommersielle fiskeflåten. På den måten kan vi få reglene på plass før fisket starter. Det skjedde ikke da fisken gikk inn i de internasjonale havområdene i Okhotskhavet, i Beringhavet og i Barentshavet (Smutthullet). Der kom flåten først og reguleringene i etterkant, sa Zilanov.

Deltakere

Årets havforskersymposium samla nesten 60 forskere fra flere land. Her er deltakerne fotografert foran Universitetssenteret på Svalbard (Unis).

Foto: Gunnar Sætra

Tar utfordringa

– Zilanov har et meget godt poeng. Dette er ei utfordring vi må ta, og jeg er enig i at forskerne må være et skritt foran fiskerne. Det krever også at vi får utstyret vi trenger, og jeg ser fram til den dagen vi får sjøsatt det nye isgående fartøyet som vi skal drive sammen med Norsk polarinstitutt, sier Misund.
– Vi trenger også et isgående fartøy, sier Lepesevitsj – men jeg frykter at våre norske kolleger får sitt isgående fartøy på vannet lenge før oss. En ting er at det kan ta lang tid før russiske myndigheter bevilger penger til et slikt fartøy, noe annet er at den økonomiske omveltninga i Russland har ført til at vi har mista kompetansen som skal til for å bygge og utruste slike båter. Dermed må vi kanskje bygge i utlandet, noe som kan møte motbør fordi politikerne ønsker at slike prosjekt skal gjennomføres i Russland, blant annet for å sikre arbeidsplasser og bygge kompetanse, sier Lepesevitsj.

Langt framme

Årets havforskersymposium ble besøkt av forskere fra en rekke norske og internasjonale forskningsinstitusjoner.

Misund og Lepesevitsj sier det viser at symposiene har utvikla seg fra å være reine forum for havforskere til å bli en arena for både klimaforskere og dem som forsker på ulike sider av biologien i Arktis.

– Vi ligger helt i front når det gjelder klimaforskning i nord, blant annet fordi vi har de beste databankene med lange tidsserier. Vi vet rett og slett mest om temperaturutvikling og utviklinga i økosystemene i vår del av nordområdene, sier Misund.
– Og vi skal fortsette å være i første rekke, avslutter Lepesevitsj.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet