Hopp til hovedteksten
Lakselus paa fisk
Foto: R. M. Serra Llinares
Utskriftsvennlig versjon

Sjøørret hardt rammet av lakselus

Resultatene fra sommerens overvåking av lakselus viser at infeksjonstrykket fra lus på vill laksefisk generelt har vært økende langs store deler av kysten utover sommeren, selv om vi også finner områder med mindre lus. Dette rammer særlig sjøørreten som er på beitevandring i fjordene og langs kysten om sommeren. Enkelte steder i Sør-Norge har sannsynligvis også en del laksesmolt fått mye lus under utvandringen på våren.

Spesielt i midtre og ytre Hardangerfjord og i Sør-Trøndelag ble det funnet høyt infeksjonspress av lakselus i sommer, og i flere områder i Nord-Norge var det større infeksjonspress enn tidligere år. Sjøørret i ytre Trondheimsfjord hadde den høyeste lakselusinfeksjonen som er registrert i dette området allerede tidlig i juni. Også på sjøørret ved Hitra ble det funnet til dels høye infeksjoner utover sommeren.

Mer lus i nord

Fra Nordland og nordover ble det generelt funnet mer lus på undersøkt sjøørret enn tidligere år. I hele Foldafjordsystemet (Steigen) og i Vik (Vesterålen) ble det funnet mye lus på sjøørret. Også i og utenfor Altafjorden ble det funnet mye lus i forhold til de siste årene. Ytterst i Porsangerfjorden var det en liten økning, mens det innerst i fjorden ikke ble funnet noen endring fra tidligere år. På lokalitetene i og utenfor den nasjonale laksefjorden i Vefsna i Nordland, samt i Løksebotten i Sør-Troms, ble det funnet lite lus både i juni og i juli.

Både/og for laksesmolten

I Hardanger, ytterst i Trondheimsfjorden, muligens også ytterst i Sognefjorden og sør i Ryfylke, synes lakselusinfeksjonen å ha kommet tidlig og med høy til svært høy intensitet. Fangst av uvanlig mange, høyt infiserte laksesmolt fra enkelte av disse områdene, tyder på at deler av smoltbestanden kan ha blitt høyt infisert under utvandringen. For Vestlandet, Nord-Vestlandet og Midt-Norge forøvrig, indikerer den relativt moderate infeksjonen på sjøørret i mai/juni, at mesteparten av laksesmolten har kommet seg ut av fjordene uten for mye lus.

Ille for sjøørret

Sjøørreten i midtre og indre Hardanger og ytterst i Trondheimsfjorden, delvis også sør i Ryfylke og kanskje også ytterst i Sogn, ble utsatt for massive infeksjonsnivåer av lakselus alt tidlig i vår. Utover sommeren har infeksjonspresset økt, og mange steder langs kysten har sjøørret på beitevandring blitt utsatt for relativt store infeksjonsbelastninger. Særlig i områdene ytterst i Sogn, Hitra, ytterst i Namsen, Folda, Vik (Vesterålen) og Alta har infeksjonspresset vært høyt. Områder som har hatt mer moderate mengder lus på undersøkt villfisk er Storfjord-, Romsdalsfjord- og Vefsnfjordsystemet, indre Sogn, indre Trondheimsfjord og indre Namsen.

Overvåking og rapportering av lakselus

Overvåkingen av lakselus langs norskekysten koordineres av Havforskningsinstituttet og utføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Rådgivende biologer (RB) og UNI Miljø. Resultatene presenteres i en endelig rapport til Mattilsynet på slutten av året. Feltarbeidet i dette overvåkningsprogrammet gjennomføres fra slutten av april til høsten 2011 på utvalgte lokaliteter langs hele norskekysten. Denne rapporten inneholder foreløpige data fra Øst-Agder til Øst-Finnmark for undersøkelsesperioden midten av april til slutten av august.

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Hvordan overvåke lakselus

En kombinasjon av telling i oppdrettsanlegg, et tilstrekkelig antall overvåkningsbur og direkte overvåking på vill laksefisk, helst med trål (laksesmolt) og garn/ruse (sjøørret og sjørøye), er den beste måten å overvåke infeksjonspresset på vill laksefisk langs norskekysten.


les mer

Risikorapport om oppdrettsnæringen

I rapporten ”Risikovurdering – miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett” vurderes smittespredning, genetisk påvirkning på villfisk, samt utslipp av næringssalter, organisk materiale og legemidler. Vurderingene er gjort opp mot de overordnede målene Fiskeri- og kystdepartementet har definert i ”Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring” fra 2009.

Kontaktpersoner

Pål Arne Bjørn
976 17 140
Lars Asplin
994 04 871
Beate Hoddevik
908 21 630