– Havområdene ved Jan Mayen egner seg godt til å drive storskalaforskning om havforsuring, sier forsker Maria Fossheim ved Havforskningsinstituttet.
– Der er sjøen allerede surere enn vanlig på grunn av vulkanen Beerenberg, sier hun.

Anbefalt kolmulekvote for inneværende år er 40 100 tonn. Det internasjonale råd for havforskning (ICES) kommer nå med kvoteråd for bestandene makrell, sild, kolmule og taggmakrell for neste år. Her er kolmulerådet økt til 391 000 tonn. 

– Dette var utrolig bra! Jeg lærte masse, sier Mari Guttormsen.
– Det samme gjorde jeg. Det var kjempeinteressant, sier Vilde Gjærum.
De to elevene fra Nordkjosbotn videregående skole likte med andre ord ”forestillinga” de fikk se om havforsuring. Den er utarbeidet etter initiativ fra det såkalte havforsuringsflaggskipet i Framsenteret.

Etter en offentlig høring, som også inkluderte møter med det lokale fiskarlag og to folkemøter, er det kommet ca. 40 uttalelser om det opprinnelige soneringsforslaget. Havforskningsinstituttet har nå gjennomgått uttalelsene med tanke på justeringer av de foreslåtte sonene innenfor en faglig forsvarlig ramme.

Prøvene av biologisk materiale som blir hentet opp fra havbunnen utenfor Nord-Norge på MAREANO-toktene er unike. For at de skal bli bevart for ettertiden og for at de skal bli tilgjengelige for flere forskere, er det inngått en avtale om deponering av MAREANO-materiale ved De naturhistoriske samlinger (DNS) ved Bergen Museum.

Det er en betydelig underrapportering i hummerfisket i Østfold og Vestfold, viser nye tal fra Havforskningsinstituttet. Offisielle landinger representerer rett under 10 prosent av de totale landingene av hummer i de to fylkene.

Toktdagbok: Det er et stort mangfold av arter og naturtyper som avdekkes etter hvert som nye lokaliteter undersøkes på MAREANOs høsttokt. Så langt er 58 lokaliteter på dybder mellom 150 og 2460 m dyp undersøkt. Noen av høydepunktene har vært en spennende ravine øverst i skråningen utenfor kontinentalsokkelen med sjeldent dyreliv og bakteriematter og flere nye korallrev.

Kronikk i Nordlys lørdag 24. september: 27 - 29 september skal over 70 internasjonale forskere samles på Framsenteret til arbeidsmøtet ”Forsuring i ferskvann og saltvann”, for å overføre kunnskap om sure innsjøer til surere hav. Dette er første gang et slikt møte arrangeres og det knytter seg derfor stor interesse til hva man kommer frem til.

At hummar, krabbe, sniglar og skjel treng harde skal for å beskytta seg, visste mange av dei små gjestene som besøkte Havforskingsinstituttet og Bjerknessenteret sin forskingsstasjon. Då dei gjekk derifrå hadde dei – i alle fall nokre – lært seg at havforsuring er dårleg nytt for skjel og skaldyr.

Carsten Hvingel fra Havforskningsinstituttet overtar fra september 2011 som leder for Scientific Council i NAFO. Han blir dermed den øverste ansvarlige for fiskerirådgivningen på 21 ulike fiske- og skalldyrbestander med tilhørende økosystemer i Nordvest Atlanteren. Han ble valgt da NAFO nylig holdt sitt årlige møte 19 - 23 september i Halifax, Canada.

Høstens økosystemtokt i Barentshavet er i den avsluttende fasen. De foreløpige resultatene viser at rekrutteringen av torsk er rekordhøy, hyse og lodde ligger i år litt over gjennomsnittet, mens uer- og silderekrutteringen er lavere. 

Resultatene fra sommerens overvåking av lakselus viser at infeksjonstrykket fra lus på vill laksefisk generelt har vært økende langs store deler av kysten utover sommeren, selv om vi også finner områder med mindre lus. Dette rammer særlig sjøørreten som er på beitevandring i fjordene og langs kysten om sommeren. Enkelte steder i Sør-Norge har sannsynligvis også en del laksesmolt fått mye lus under utvandringen på våren.

Lakselusa – kven ho er, kvar ho driv og kvar ho endar opp – er tema når Lars Asplin held foredrag laurdag.
 

Økosystemtokt i Barentshavet: Noe av det første vi tok fatt på etter at ”Johan Hjort” forlot Longyerbyen for å gjennomføre siste delen av toktet, var å lokalisere og plukke opp to strømrigger vest for Sørkapp. Disse riggene ble satt ut her for ett år siden fordi vi ønsket å måle strømmen av varmt Atlanterhavsvann som går langs vestkysten av Svalbard og fortsetter mot Polhavet.

Toktdagbok: MAREANOs høsttokt har pågått en uke nå, og vi har dratt inn til Sortland for å skifte mannskap på ”G.O. Sars”. Etter et døgn med godt vær i starten av toktet måtte vi avbryte dybdekartleggingen av de to gjenstående områdene (samlet areal på ca 2000 km2) ytterst i Nordland VI, utenfor Lofoten. Da var bølgene opp til seks meter høye.

Basert på metodikk hentet fra Statens vegvesen har Kvalsund kommune i Finnmark laget en konsekvensutredning for gruvedrift i Nussir og Ulveryggen. Havforskningsinstituttet stiller spørsmål ved om metodikken er egnet for fjordeponier og er kritisk til den lave verdivurderingen av ressurser og natur i sjøen.

Toktdagbok: Det tredje MAREANO-toktet i år startet fra Bodø søndag 11. september i strålende vær. Formålet med toktet er å fullføre kartleggingen av området vest for Røst, også kjent som Nordland VI.

– Barentshavet blir større, og dermed får vi havforskere nye utfordringer, sier forskningsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskninga. Han får støtte fra Pinro-kollega Jurij Lepesevitsj.

Under et kartleggingstokt har Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet påvist Viral hemoragisk septikemi virus (VHS-virus) på sild så langt nord som Finnmark. Viruset har aldri vært påvist så langt nord tidligere.

Kronikk i Nordlys 07.09. 2011:  De lange tidslinjene viser at temperaturen i Arktis stiger. De korte linjene viser temperaturfall i nord. Norske og russiske forskere møtes i dag for å drøfte hvorfor dette skjer, og hvilke virkninger det får for økosystemet i Barentshavet.

For første gang har det krøpet snøkrabbe inn i teinene havforskerne har satt ved Svalbard.
– Tidligere er det tatt ei snøkrabbe i dette området. Den ble tatt som bifangst i annet fiske, sier seniorforsker Jan H. Sundet ved Havforskningsinstituttet.