Hopp til hovedteksten
Flaggskip
UTÅLMODIG: – Jeg er utålmodig og vil vite hva som kan gjøres for å få torsken tilbake i Porsangerfjorden, sier Jon Egil Nilsen (i midten) i den sjøsamiske fiskeriorganisasjonen Bivdi til havforsker Arne Bjørge (t. h.) og marinbiolog Knut Siversten.
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

Vil gjøre mer enn å vente

– Det kommer mye interessant kunnskap ut av forskninga, men jeg er utålmodig og vil gjøre mer enn å vente, sier sekretær Jon Egil Nilsen i den sjøsamiske fiskeriorganisasjonen Bivdi.
– Både fiskerinæringa og landet har hatt stor nytte av forskninga vår. Den er en vesentlig grunn til at vi har store fiskebestander, sier havforsker Arne Bjørge.

Bjørge leder Framsenterets flaggskip for forskning på kyst- og fjordøkologi. I går ble flaggskipet ”sjøsatt” under et arrangement i Børselv i Porsanger. Stedet ble valgt fordi Porsangerfjorden er en av de mest interessante fjordene å forske på for både havforskere og andre som deltar i flaggskipet. Bjørge forteller at Porsangerfjorden er sjelden i norsk sammenheng, blant annet fordi den ikke er en terskelfjord.
– Dermed står storhavet rett inn i fjorden, noe som fører til stor utskifting av vannmassene. Det er en terskel langt inne i fjorden. Innenfor den er det lite utskifting av vannet. Der er det også islagt om vinteren, og kaldt vann på bunnen. Det gjør at vi har et atlantisk miljø ytterst i fjorden og et arktisk miljø innerst. Der finner vi arter som ellers må til Svalbard for å finne, forteller han.

Engasjert debatt

Fiskerne i Porsanger mener det har skjedd store endringer i fjorden de siste årene, ikke bare fordi kongekrabba er nyinnvandra, men også fordi de mener det har blitt mindre torsk og mer sel.
– I dag har vi fått høre at de store forandringene i Porsangerfjorden skyldes klimaendringer, og da lurer jeg på om vi bare må sitte og vente. Er det ikke noe vi kan gjøre? Finnes det ikke tiltak som kan motvirke dette? Forskninga her i Porsanger kom i gang da Helga Pedersen var fiskeriminister, og det har kommet mye ny kunnskap på bordet. Kan ikke den brukes til å gjenopprette balansen i fjorden, spør Nilsen. Bivdi-sekretæren var én av flere lokale fiskere og lokalpolitikere som hadde møtt opp under lanseringa. Etter hvert blei det en engasjert debatt.

Nyttig

Flaggskipsleder Arne Bjørge sier at forskning på fiskebestandene og økosystemene har vært nyttig, og at den har gitt grunnlag for ei fornuftig forvaltning av fiskeressursene.
– Vi må huske at fisk og fiskeprodukter er Norges nest største eksportnæring, sier han.
Bjørge utelukker ikke at det kan finnes områder hvor det er problemer, og han tror mer forskning kan gi et bedre grunnlag for å sette i verk de rette tiltakene.

Torskeegg driver til havs

Under lanseringa i går fortalte Bjørge om flere funn som forskerne har gjort.
– Blant annet har vi registrert at torskeeggene driver ut av fjorden på et tidligere tidspunkt enn før. Dermed kommer de ut i havet mens de er egg og ikke larver, noe som kan få konsekvenser for kysttorskbestanden i fjorden, fortalte han.
I Porsangerfjorden er store deler av tareskogen borte på grunn av store mengder kråkeboller. Bjørge sier at det kan ha slått negativt ut for kysttorsken i fjorden, blant annet fordi det gjør det vanskeligere for småtorsk å gjemme seg og å finne mat.

Ny art?

Marinbiolog Knut Sivertsen ved Høgskolen i Finnmark er engasjert av Havforskningsinstituttet for å drive undersøkelser av økologien i Porsangerfjorden. Han forteller at arbeidet har vært interessant, ikke bare fordi Porsangerfjorden er spesiell.
– Vi har også funnet en tareart her i Porsanger som jeg aldri har sett tidligere. Den skiller seg fra andre arter ved at den vokser på steder som ligger over nivået for fjære sjø. Det er uvanlig for taren, og vi lurer på om dette er en egen art. Det får vi svar på når de genetiske analysene er avslutta, sier han.
 

Kontaktpersoner

Arne Bjørge
913 14 810