– Vi har aldri tidligere sett at torsken står så langt nord i Barentshavet, sier havforsker Harald Gjøsæter.
Han har vært toktleder på forskningsfartøyet ”Johan Hjort”. Båten er den siste av de fire norske og russiske forskningsfartøyene som har deltatt i det store norsk-russiske økosystemtoktet som har pågått siden august.
82 grader nord
Under økosystemtoktet har det vært registrert torskeforekomster på 82 grader nord.
– De observasjonene blei gjort av forskningsfartøyet ”Helmer Hanssen”. Vi har vært i farvannene øst for Svalbard, og der fant vi også store mengder torsk mye lenger nord enn vanlig, sier Gjøsæter.
En foreløpig gjennomgang av temperaturdataene fra årets økosystemtokt viser at temperaturene i området øst for Svalbard er lavere i år enn i fjor.
– Likevel er temperaturene høyere enn det som har vært vanlig i lang tid, og det er varmt nok til at torsken trives. Vi må veldig langt nord for å finne temperaturer som torsken ikke liker å oppholde seg i, sier Gjøsæter.
Nordlig lodde
Lodda står også langt nord og øst i Barentshavet.
– I år fant vi den helt opp mot Franz Josefs land, og vi må tilbake til midt på 70-tallet for å finne en liknende utbredelse av lodda, sier Gjøsæter.
– Den gangen blei det drevet loddefiske i dette området, forteller han.
Nå skal Gjøsæter og flere andre norske havforskere til Murmansk for å møte russiske kolleger ved havforskningsinstituttet Pinro.
– Vi drar dit for å gjøre de siste utregningene som brukes til å gi ei tilråding om hvor stor loddekvoten bør bli.. Kvoten skal fastsettes når den norsk-russiske fiskerikommisjonen møtes i Kaliningrad i neste uke, forteller Gjøsæter.
