Hopp til hovedteksten
Nansens håndskrift
Fridtjof Nansen var nøye med å notere ned artene han hadde tatt skjellprøvene fra.
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

Sjekker skjellprøver som Nansen samla

Genetiker Torild Johansen har fått nesten 100 år gamle fiskeskjell på bordet. Skjellprøvene blei samla inn av Fridtjof Nansen da han reiste langs Jenisej i Sibir i 1913.

Fiskeskjellene er lånt ut fra Nansen-samlinga i Nasjonalbiblioteket.
– Dette er kjempespennende, og jeg må behandle prøvene med andakt, sier Johansen.
– Derfor tar jeg hanskene på hver gang jeg arbeider med dem – ja jeg har til og med hansker på når jeg tar borti eska som prøvene er lagra i, sier hun.

Sikarter

På konvoluttene har Nansen skrevet navnet på artene som skjellene stammer fra, og han har i stor grad brukt de russiske navnene.
– Blant annet har han brukt ordet ”sild” (seld på russisk) om en av artene, men ut fra det latinske navnet (Corregonus merkii, Günth) ser det ut som at det dreier seg om en sikart, sier Johansen.

Genetiker Torild Johansen

Genetiker Torild Johansen sier det er spennende å DNA-teste fiskeskjell som Fridtjof Nansen samla inn for snart 100 år sia.

Samme art

Fiskene Nansen har samla skjell fra har forskjellige artsnavn, men de kan likevel være samme art.
– Vi har sett at fisk kan ha ulikt ytre utseende, men at de likevel kan tilhør samme art. Ved å ta DNA-tester, kan vi gjøre mer presise analyser av arvematerialet til fisken og finne ut om det dreier seg om forskjellige arter, eller om det er snakk om varianter av en og samme art. Dette er som sagt utrolig interessant og jeg gleder meg til resultatene foreligger.

Gjennom Sibir

I 1913 reiste Fridtjof Nansen ned langs elva Jenisej. Ferden endte i byen Krasnojarsk, og den dag i dag blir han fortsatt sett på som en stor helt. I boka ”Gjennem Sibir” forteller Nansen om ferden, blant annet om det vitenskapelige arbeidet han utførte: ”Unner reisen op Jenisei målte jeg en del fisker av de forskjellige arter, og samlet skjell av dem. Som bekjent vokser skjellene for hvert år, og de derved avsatte år-ringer blir brede eller smale, alt eftersom fisken vokser meget eller lite, og ved å unnersøke skjellene er det således mulig å bestemme fiskenes alder, og få opplysninger om deres vekst og livs-betingelser i de forskjellige år”, skriver han blant annet.

Høy alder

Om fisken i Jenisej skriver Nansen at de innsamla skjellene viser at den ”vokser forholdsvis langsomt, men oppnår en høi alder. Dette synes å bekrefte den almindelige slutning dr. Knut Dahl er kommet til, at ferskvanns-fisk som lever unner nordlige, arktiske forholl, vokser senere, men blir eldre enn de fisk som lever lenger syd. Dette er jo rimelig, da stoff-skiftet er langsommere.”
Deretter forteller Nansen detaljert om fiskens lengde og alder. Han skriver også at man må regne med at fisk som lever i ei elv vokser langsomt, ”da det stadig rennende elve-vann ikke lett kan føre meget mat, selv om den grumsete Jenisei er forholdsvis gunstig i så måte. Alle fiskene der er meget fete trots den langsomme ernæring. Fiskenes høie alder synes å vise at fisket i elven ikke kan være for sterkt i forholl til mengden av fisk som årlig går op i den, for ellers måtte dens gjennemsnittlige alder snart synke, og det tør således enda være muligheter for en større utvikling av fisket.”

”Et sørgelig forholl”

Nansen fant det også naturlig å beskrive selve fiskeriene: ”Fisket drives av russiske båt-lag, dels av innfødte: Jenisei-Samojeder og Juraker. De siste selger sin fangst til de russiske opkjøpere. De får helst ikke penger for den, men varer, som de ofte får på kreditt, så de kommer i gjell til kjøbmennene, og derved i avhengighets-forholl til dem. De må ta varene til den pris som kjøbmennene selv bestemmer, og som gjerne er temmelig høi, og så er de nødt til å selge sin fisk også for den pris som kjøbmennene bestemmer. Det er lett å forstå at fordelen her ikke kommer på de indfødtes side; mange av dem lever i uavbrutt gjell til kjøbmannen hele sit liv, og når de dør, går gjellen over på deres familje og barn. Et sørgelig forholl, som vi kjenner vell nok fra fiskerbefolkningen i Norge i eldre tid.”