For å finne ut hvilken elv laks som blir fisket i sjøen kommer fra, har forskerne tatt i bruk genetiske analyser. Til nå er lakse-DNA kartlagt i over 50 nordnorske og russiske elver. Det er også gjort genetiske undersøkelser av over 2000 skjellprøver samlet inn av sjølaksefiskere langs kysten av Finnmark. Resultatene bekrefter at laks fra mange elver inngår i fangsten på de ulike fangstlokalitetene.

Førre veke var amerikanske og norske forskarar samla på Austevoll for å drøfta havforsuring og mogeleg kunnskapsutveksling og forskingssamarbeid innan feltet. 

En tvekjønnet sild (hermafroditt) åpner for spekulasjoner hos forskerne: har den sex med seg selv, hunnsild eller hannsild?    

”Johan Hjort” fekk stopp i hovudmotoren sør om Alden ved firetida i natt. Fartøyet er no under slep av KNM Thor Heyerdal og vil venteleg vere i Bergen tidleg i ettermiddag.

Genetiker Torild Johansen har fått nesten 100 år gamle fiskeskjell på bordet. Skjellprøvene blei samla inn av Fridtjof Nansen da han reiste langs Jenisej i Sibir i 1913.

Noregs forskingsråd har tildelt 48 millionar til å samle marine data frå 17 norske institusjonar. Havforskingsinstituttet leier arbeidet som skal gi saumlaus tilgong til alle norske marine data og dermed bidra til å effektivisere og styrke både norsk og internasjonal havforsking.
 

Ein vel halvmeter lang hai, trekt opp frå nærare 500 meters djup på Eggakanten utanfor Vesterålen, set grå hår i hovudet på forskarane. Truleg er det snakk om ein art som ikkje tidlegare er observert i norske farvatn.

Foreløpige resultater fra Nordland VI og MAREANO som kunnskapsleverandør og i et internasjonalt perspektiv blir viktige tema på den årlige MAREANO-konferansen som arrangeres i Tromsø 2. november.

Navnet skjemmer ingen, og det gjelder forhåpentligvis også for halvnaken ålebrosme, blek snottfisk og paddeulke. De tre artene utgjør en liten del av Barentshavets mangfoldige fiskefauna, som nå er kartlagt i et 274 sider stort fiskeatlas.      

Øyepål i Nordsjøen slit med stor dødelegheit og dårleg rekruttering. For neste år er det gjeve  råd om nullfangst av bestanden. 
 

Toktdagbok: Under filming med videoriggen campod på MAREANO-toktene svømmer det ofte fisk forbi. Mens noen blir tiltrukket av lyskasterne på riggen og er nysgjerrige på campoden, kommer andre for å fange krill og andre små byttedyr som er tiltrukket av lyset.

Det er rådet Havforskingsinstituttet får frå ein internasjonal komité som har evaluert ordninga. Samstundes føreslår komiteen ei rekkje tiltak for å styrkje og synleggjere dette prosjektet som byggjer på tillit mellom fiskarar og forskarar.

Havforskningsinstituttet har tidligere gitt råd om at det bør innføres brakkleggingssoner i oppdrettsnæringen, og at slike soner bør være store. Det er imidlertid ikke gitt råd om at de bør følge fylkesgrensene eller om hvor lenge en brakklegging må vare slik en kan få inntrykk av i en artikkel i Fiskeribladet Fiskaren 12.10.2011.

Neste års kvoteråd for lodde i Barentshavet er sett til 320 000 tonn. Det er 60 000 tonn lågare enn rådet som vart gjeve i fjor. Nedgangen skuldast at lodda er utsett for eit auka beitepress frå den rekordstore torskebestanden i same havområde.

Den nye boka om Barentshavet er nesten klar. No er den presentert for den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Berre finpussen står att.

Toktdagbok: MAREANO sitt høsttokt går sin gang i vind og vær. De mange lavtrykkene som kaster kuling og storm over den norske kysten, rammer også toktet. Når bølgene er opp til 6-10 meter høye, er de alt for store til at vi kan senke videoriggen ned på havbunnen. Likevel har vi fått filmet 15 nye stasjoner siden del 2 av toktet startet 6. oktober.

27. og 28. september var representanter for partnerne i CRISP samlet til møte i Bergen. På flere av de seks hovedområdene som senteret skal jobbe med, er aktiviteten allerede godt i gang.

I 60 år lå værskipet ”Polarfront” langt ute i Norskehavet og målte endringer i vær, vind og klima. To år etter at værskipet måtte gi seg, er det nå satt ut en klimabøye på samme stedet. Den samler inn langt på vei de samme dataene automatisk.

Toktdagbok: Så langt er 99 av 179 planlagte lokaliteter på MAREANOs høsttokt på Nordland VI undersøkt. Dybden har variert fra 50 til 2460 m. Ett av mange høydepunkter de siste dagene var et mulig rasområde på kontinentalsokkelen i sørlige deler av Nordland VI. Dette område likner raset i Trænadjupet som kan være så gammelt som 3000 år.

- Vi er godt nøgde med Regjeringa sitt framlegg til Statsbudsjett for 2012. Det gir oss gode arbeidsvilkår, seier forskingsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskingsinstituttet.

– Det kommer mye interessant kunnskap ut av forskninga, men jeg er utålmodig og vil gjøre mer enn å vente, sier sekretær Jon Egil Nilsen i den sjøsamiske fiskeriorganisasjonen Bivdi.
– Både fiskerinæringa og landet har hatt stor nytte av forskninga vår. Den er en vesentlig grunn til at vi har store fiskebestander, sier havforsker Arne Bjørge.

Med kun et midlertidig opphold til havs og rimelig sikker retur til hjemlandet – elven – er laksen en nyttig budbringer for havforskerne. For tiden er det først og fremst eldre, velfødd laks som klarer hjemreisen. Det kan tyde på at kampen for tilværelsen øker ute i havet.    

Landene som fisker nordøst-atlantisk makrell klarer ikke bli enige om kvoteavtale og fisker langt mer enn anbefalt. I sommer har Norge, Island og Færøyene gjennomført ekstraordinære tokt for å kartlegge utbredelse og størrelse på bestanden, men klarte ikke å dekke hele makrellens utbredelsesområde.

Enkle modellar med færrast mogeleg fiskeridata er lette å ta i bruk, men tar til gjengjeld ikkje opp i seg kompleksiteten i havet. Store modellar med høge datakrav speglar samanhengane i havet på ein god måte, men er som oftast altfor kompliserte til også å kunna seia noko fornuftig om framtida (korleis ein fiskebestand vil utvikla seg).
– Vi må finna ein balanse som gjer modellane våre i stand til både å gjenskapa det vi ser og å spå om framtida, seier forskar Sam Subbey på Havforskingsinstituttet.
 

Mye lakselus og rømt oppdrettslaks gjør at det er moderat eller høy sannsynlighet for at miljøeffektene av oppdrett fra Rogaland til og med Finnmark er i konflikt med miljømålene i bærekraftsstrategien. Det skriver forskerne i en oppdatert versjon av rapporten ”Risikovurdering – miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett”.

Overvåkingsgruppen for Barentshavet og Norskehavet er nå klar med sine resultater for 2011. Konklusjonene er at Barentshavet er svært produktivt til å være så langt nord. Den høye algeproduksjonen gir grunnlag for svært tallrike bestander av noen få fiskearter, først og fremst lodde, torsk og sild. Barentshavet huser rundt 16 millioner sjøfugl, også disse dominert av noen få arter.

Årets økosystemtokt har avslørt at den nordøstatlantiske torsken står lenger nord enn noen gang tidligere. Lodda har også flytta seg nordover.

– Jeg syns disse toktene har vært så epokegjørende at de fortjener et festskrift, sier havforsker Harald Gjøsæter ved Havforskningsinstituttet. I dag lanserer han historia om 40 år med loddetokt i Barentshavet.

Den første oppsummeringen av årets økosystemtokt i Barentshavet viser at de fleste store fiskebestandene er i godt hold. Det er målt store mengder torsk, lodde og hyse, mens det har vært observert lite sild. Alt i alt er Barentshavet inne i en svært produktiv periode.