Hopp til hovedteksten
Laks
Utskriftsvennlig versjon

Kartlegger villaks i Finnmark

For å finne ut hvilken elv laks som blir fisket i sjøen kommer fra, har forskerne tatt i bruk genetiske analyser. Til nå er lakse-DNA kartlagt i over 50 nordnorske og russiske elver. Det er også gjort genetiske undersøkelser av over 2000 skjellprøver samlet inn av sjølaksefiskere langs kysten av Finnmark. Resultatene bekrefter at laks fra mange elver inngår i fangsten på de ulike fangstlokalitetene.

Når laksen er på vei tilbake til elven den kommer fra, svømmer den mot kysten og søker deretter mot elven den skal til for å gyte. Ofte kommer den inn til kysten et godt stykke fra denne elven, og på veien dit utsettes den for beskatning fra fangstredskaper i sjøen.

- Tidligere merkeforsøk, og resultatene fra dette prosjektet, viser at fangstlokaliteter langt ute på kysten fanger laks fra flere bestander enn lokaliteter inne i fjordene. Kunnskapen om hvilke bestander som beskattes i sjølaksefisket har hittil vært begrenset, men med de DNA-metodene som vi nå utvikler kan vi mer presist estimere fangsttrykket i sjøen på de enkelte bestandene, forteller Vidar Wennevik.

Blandet fiske

Tidligere er det gjort flere merkeforsøk som viste at sjølaksefiskerne fikk laks fra flere bestander samtidig, såkalt blandet fiske. For eksempel besto fangsten på én lokalitet i Finnmark av laks fra elver helt fra Nordland til Pechora i Russland. Ved hjelp av den genetiske metoden som nå er testet, slipper forskerne å merke fisken, og de kan undersøke all laks som fiskes.

- Resultatene som er klare nå, viser for eksempel at minst 20 prosent av den analyserte laksen fra fangstene i Finnmark hadde opphav i russiske elver, noe som er sammenlignbart med resultatene fra merkestudiene som ble gjennomført på 60- og 70-tallet. Resultatene viser også at andelen russisk laks i fisket i Finnmark varierer gjennom sesongen, og mellom regioner. Andelen er størst i Varanger tidlig i sesongen, sier Wennevik.

Samarbeider med fiskerne

Prosjektet er utført i nært samarbeid med lokale fiskere som blant annet samlet inn prøver av over 4000 laks fanget med kilenot og krokgarn i 2008-sesongen. Det ble tatt skjellprøver av fiskene, og skjellene ble analysert for vekst, og også benyttet til isolering av DNA. I tillegg ble det samlet inn prøver av ungfisk fra over 50 elver i Norge og Russland for å lage genetiske profiler for laksen i de ulike vassdragene. Skjellprøvene fra sjølaksefisket ble analysert for de samme genetiske markørene, dermed kunne opphavet til de enkelte laksene bestemmes med relativt høy sannsynlighet.

- Vi vil gjerne takke sjølaksefiskerne i Finnmark som har bidratt til at vi kunne gjennomføre prosjektet. Dersom vi ikke hadde fått skjellprøver og andre opplysninger om fangstene fra dem, kunne vi ikke ha gjennomført en så omfattende undersøkelse, sier Wennevik.

Prosjektet fortsetter

Prosjektet ”Sjølaksefiske i Finnmark: Ressurs og potensial, del 2” er et samarbeidsprosjekt finansiert av Direktoratet for Naturforvaltning, med deltagere fra det russiske havforskningsinstitutet PINRO, det finske vilt og fiskeriforskningsinstitutet (RKTL), Universitetet i Turku, Fylkesmannen i Finnmark, Norsk Institutt for Naturforskning og Havforskningsinstituttet.

Siden dette pilotprosjektet har vist at genetiske metoder kan brukes som verktøy i vurdering av fangstsammensetning i et blandet fiske, skal metodene videreutvikles i prosjektet ”Kolarctic Salmon” (2011-2013). Prosjektleder er Fylkesmannen i Finnmark, og det blir deltakere fra Russland, Finland og Norge. I dette prosjektet skal de fleste elvene i Arkhangelsk, Karelia og Murmansk fylker i Russland, og Finnmark, Troms og nordre Nordland i Norge undersøkes. Antallet genetiske markører vil også bli økt vesentlig for å øke presisjonen i bestemmelse av opphav til laksen. Målet er at videre utvikling av metoden kan øke presisjonen til et nivå hvor beskatningstrykket på de enkelte vassdrag i sjøfisket kan vurderes og reguleres for bærekraftig høsting av laks.

Fakta om atlantisk laks

Latinsk navn: Salmo salar
Andre norske navn: Parr, smolt, tert
Familie: Salmonidae
Maks størrelse: Opptil 150 cm og 40 kg (hanner)
Levetid: 2-8 år
Leveområde: Utbredt i elver på begge sider av Atlanterhavet, fra Spania til Nordvest-Russland, og fra Maine i USA til Nord-Canada, og i Østersjøen. I den marine fasen av livssyklusen er laksen utbredt over store deler av Det nordlige atlanterhav
Hovedgyteområde: Elver
Gytetidspunkt: Oktober-januar
Føde: Som ungfisk i ferskvann; for en stor del insekter. I havet; plankton og fiskeyngel, og etter hvert som den vokser ulike pelagiske fisk som sild og lysprikkfisk
Predatorer: Fugl (f.eks fiskeender), rovfisk som sei, lyr og torsk. Sjøpattedyr i enkelte områder
Særtrekk: Laksen er en anadrom fisk, dvs. den blir født og vokser opp i ferskvann i ett til fem år før den smoltifiserer og vandrer ut i havet. Der blir den i ett til fire år før den returnerer til elven den ble født i for å gyte

Atlantisk laks

Kontaktpersoner

Vidar Wennevik
906 62 394
Beate Hoddevik
908 21 630