Hopp til hovedteksten
Mote_i_Murmansk_nett.jpg
FORSKERMØTE: Norske og russiske havforskere møttes nylig i Murmansk for å gå gjennom dataene fra årets økosystemtokt. De kan fortelle om god rekruttering i Barentshavet.
Utskriftsvennlig versjon

God rekruttering i Barentshavet

Den første oppsummeringen av årets økosystemtokt i Barentshavet viser at de fleste store fiskebestandene er i godt hold. Det er målt store mengder torsk, lodde og hyse, mens det har vært observert lite sild. Alt i alt er Barentshavet inne i en svært produktiv periode.

Årets økosystemtokt ble gjennomført i perioden 10. august – 5. oktober. Tre norske og ett russisk forskningsfartøy deltok. Etter toktet møttes flere av forskerne i Murmansk for å gjøre beregninger og evaluere resultatene. På disse møtene kan hele Barentshavet ses under ett, årets resultater kan drøftes på tvers av fag og settes i sammenheng med resultatene fra alle de tidligere årene.

Omfattende undersøkelser

Vanntemperaturen måles både på norsk og russisk side av delelinja i Barentshavet. Det er hundrevis av målestasjoner langs kursene som forskningsfartøyene følger og flere såkalte oseanografiske snitt (Fugløya – Bjørnøya, Vardø-Nord, Kola og Kanin). Observasjonene gir innsyn i hvordan de ulike vannmassene fordeler seg i havområdene og nedover i vannlagene.
 
I år var det litt høyere temperaturer fra 50 meter og nedover i vannmassene enn langtidsmiddelet (30 år eller mer), og de viste omtrent det samme som fjorårets målinger. Fra 50 meter og oppover i vannmassene var imidlertid temperaturene mye høyere enn året før. Arktiske vannmasser dominerte på 50 meters dyp nord for 76˚ N, og temperaturen der var høyere enn langtidsgjennomsnittet, men lavere enn i 2010.

Fig._temperatur.jpg

TEMPERATURER: Kartet til venstre viser overflatetemperaturer, mens kartet til venstre viser temperaturer på 50 meters dyp.

 Mye torsk 

I år ble det observert en rekordsterk årsklasse av torsk. Antallet er cirka 40 % høyere enn 1995-årsklassen. Den dominerte i torskefangstene i mange år. Mesteparten av den observerte torskeyngelen var mellom 6,5 og ni centimeter og gjennomsnittslengden var høyere enn langtidsgjennomsnittet, noe som tyder på god mattilgang gjennom sommeren.
 
Toktet avdekket også sterke årsklasser av hyse og lodde, og disse var omtrent dobbelt så tallrike som langtidsgjennomsnittet. Hyseyngelen var større, mens loddeyngelen var litt mindre enn tidligere observert. I motsetning til de sterke årsklassene av torsk, hyse og lodde ble det funnet lite sild.  Årets årsklasse av sild kan betegnes som svak, omtrent halvparten av langtidsgjennomsnittet. Mesteparten av sildeyngelen var mellom seks og åtte centimeter, og gjennomsnittslengden var kortere enn langtidsgjennomsnittet, hvilket tyder på tilstrekkelig, men ikke god mattilgang gjennom sommeren.
 
Den totale loddebestanden ble beregnet til 3,71 millioner tonn, og det er omtrent seks prosent mer enn i fjor. Cirka 2,1 millioner tonn var modnende fisk som kommer til å gyte til neste år. Gjennomsnittsvekten for årsklassene 2006 – 2010 var generelt litt lavere enn langtidsgjennomsnittet. 

Det står voksen lodde over et stort område, og den ble observert uvanlig langt mot nord. I sommer/høst var store isfrie områder tilgjengelig for beiting, og det er trolig derfor lodda flyttet seg lenger nord hvor den kunne finne mye plankton. I noen tilfeller ble det funnet små polartorsk i loddemagene, noe som er uvanlig.

 

Fig._loddefordeling.jpg

LODDEUTBREDELSE: Kartet til venstre viser loddeutbredelsen i august – september 2011. Til høyre ser vi akustiske lodderegistreringer sørvest for Fransz Josefs Land (80o15' N, 40o47' Ø)

Mindre ungsild 

I år ble det observert mindre ungsild i Barentshavet enn i fjor, og de små konsentrasjonene ble observert kun i den vestlige delen av Barentshavet. Bestanden av ungsild domineres av toåringer. Årets mengdeestimat er på 1,6 billioner individer. Det er cirka 10 % av gjennomsnittsmengden for perioden 1999 – 2011. I årene som kommer får Norskehavet mindre ”påfyll” av ungsild fra Barentshavet på grunn av dårlig rekruttering over flere år. 2004-årsklassen  er den siste sterke årsklassen, og denne dominerer nå i sildefisket sammen med eldre årsklasser. 
 

Polartorskbestanden ble beregnet til 0,86 millioner tonn, og det er ca 40 % lavere enn både langtidsgjennomsnittet og i 2010. Det ble observert forekomster av polartorsk i hele det nordlige Barentshavet.
Kolmule er representert i Barentshavet med 1 – 9 åringer, og det er 5 – 7 åringene som dominerer. Årets estimat av Barentshavetskomponenten var mindre enn i fjor. 

Langt mot nord

I løpet av hovedbeiteperioden i sommer/høst ble det observert voksen torsk over et stort område, og mye lenger nord enn i tidligere år. Det er trolig fordi det står lodde og annen mat i disse nordlige, isfrie områdene. Lodde er hovedbytte for torsk, og utbredelsen av disse to artene overlapper hverandre i stor grad.

Det ble registert hyse rundt Bjørnøya og i grunne områder i det sørøstlige Barentshavet. Årets utbredelse likner på årene 2009 og 2010. Det er også funnet forekomster av stor hyse nord for Svalbard. Mengdeberegningene for torsk og hyse er ikke avsluttet ennå.

Fig._torskefordeling.jpg

TORSK: Kartet viser utbredelsen av torsk i august – september 2011.

Kontaktpersoner

Elena Eriksen
473 18 781