Hopp til hovedteksten
Lakselus paa fisk
Foto: R. M. Serra Llinares
Utskriftsvennlig versjon

Kan laks hoppe av seg lus?

Et lag med ”avlusings-olje” i overflaten på en oppdrettsmerd kan drepe lakselus dersom fisken hopper gjennom laget. Metoden er testet tidligere, men da var ett av problemene at laksen ikke hoppet ofte nok. Nå viser det seg at dersom laksen hindres fra å nå opp i overflaten i 1-2 døgn, hopper den mye oftere i en periode etterpå.

– I et forsøk på Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Matre, observerte vi at laksen hoppet intenst etter at vi hadde holdt den vekk fra overflaten med et not-tak i flere dager. Denne observasjonen ga gnist til å revitalisere den gamle og i stor grad glemte metoden der fisken selv bidrar til å fjerne lakselus, sier prosjektleder Tore Kristiansen som er forsker ved Havforskningsinstituttet.

– Med en metode som gjør at vi kan få laksen til å hoppe hyppig og forutsigbart, åpnes døren for å utvikle nye oljebaserte lusebehandlinger. Nå leter vi etter effektive blandinger av olje og avlusingsmiddel, deretter skal vi gjennomføre et fullskala forsøk. Dersom det blir vellykket, kan metoden videreutvikles for kommersielle oppdrettsanlegg. Siden metoden forårsaker mindre stress for fisken og dermed sikrer bedre fiskevelferd enn dagens metoder, håper vi at dette på sikt vil gi en mer skånsom fjerning av lakselus på oppdrettslaks, sier Frode Oppedal, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Oppdrettsanlegg

Utnytter naturlig adferd

Lakselus er en av de største utfordringene for oppdrettsnæringen i Norge. I dag behandles fisken i stor grad med medisinfôr, kjemiske bad og bruk av leppefisk. Det er flere problemer med disse metodene, bl.a. er det funnet lakselus som er resistente mot de kjemikaliene som brukes og stoffer fra avlusingen slippes ut i miljøet. Dette er bakgrunnen for at forskere fra SINTEF Fiskeri og havbruk, Universitetet i Melbourne og Havforskningsinstituttet har undersøkt om laksens naturlige adferd kan forsterkes og utnyttes til mer effektiv behandling mot lus.

I 1989 og påfølgende år ble det gjort forsøk på å avluse oppdrettslaks ved å få den til å hoppe gjennom en oljefilm. Tidlige forsøk med denne metoden var lovende, men fullskala forsøk var lite effektive fordi laksen ikke hoppet ofte nok samtidig som kjemikaliene ble brutt ned i sollys. Nå ser det altså ut som om problemet med manglende hopping kan være løst ved at fisken hopper intenst i en kort periode etter at den igjen får tilgang til overflaten.

– I forsøks-merder på 12 m x 12 m (2000 m3) hindret vi flere grupper av laks fra å få tilgang til overflaten i ulike perioder ved å legge en not på overflaten. Når noten ble fjernet registrerte vi hoppefrekvensen hos laksen. Å fjerne tilgangen til vannoverflaten i 1 til 2 dager, førte til at 93 % av laksen hoppet 2 til 3 ganger i gjennomsnitt de to første timene etter at noten ble fjernet. I kontrollgruppene som ikke var senket ned, ble det ikke registrert økt hopping, forteller Tim Dempster fra SINTEF Fiskeri og Havbruk og Universitetet i Melbourne.

Årsaken til at fisken hopper mer enn vanlig er sannsynligvis at laks som blir nektet tilgang til overflaten for korte perioder mister luft fra svømmeblæren. Dermed må den bruke energi for å holde seg på et bestemt vanndyp istedenfor at den bruker svømmeblæren for å regulere dette. Når laksen på nytt får tilgang til overflaten, får den et behov for å hoppe, svelge luft og fylle opp igjen svømmeblæren.

Laks som hopper
Foto: Ole Folkedal

Redusert miljøpåvirkning og stress

En avlusingsmetode der det brukes oljebasert behandling vil være mer miljøvennlig enn kjemikaliebehandlingene som brukes i dag.

– Når fisk blir avluset med de kjemikalieblandingene som brukes i dag, slippes stoffene ut i sjøen etter behandlingen. Dersom metoden med bruk av en oljefilm blir vellykket, blir det for første gang mulig å samle opp kjemikaliene etter behandlingen, for eksempel ved å bruke produkter som er utviklet til off-shoreindustrien. Totalt vil utviklingen av en vellykket metode bety at behandlingen mot lakselus blir mindre stressende for fisken, avlusningen kan utføres uten risiko for oksygensvikt eller andre uhell, og vil også være mer kostnadseffektiv, sier Tore Kristiansen. 

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Artikkelen

Resultatene er publisert i den vitenskapelige artikkelen "Modifying Atlantic salmon (Salmo salar) jumping behavior to facilitate innovation of parasitic sea lice control techniques" i Journal of Animal Science. Den kan fås på tidsskriftets hjemmeside eller ved henvendelse til Tim Dempster eller Frode Oppedal.

Prosjektet

Forskningen er gjort i regi av CREATE - senter for forskningsbasert innovasjon innen havbruksteknologi. Det er finansiert av Norges forskningsråd og partnerne i CREATE. Prosjektet gjennomføres av Havforskningsinstituttet, SINTEF Fiskeri og havbruk og Universitetet i Melbourne.

Kontaktpersoner

Frode Oppedal
971 66 781
Tore Kristiansen
941 53 631