Hopp til hovedteksten
Olav_Vladimir_og_Tore_nett.jpg
I NANSENS ÅND: Kulturforsker Olav Christensen (t. v.) ved Univeritetet i Oslo mener samarbeidet mellom norske og russiske havforskere er i tråd med Fridtjof Nansens forskning. Derfor inviterte han Vladimir Ozjigin (midten) og Tore Jakobsen (t.h.) til å presentere den store boka om Barentshavet da utstillinga "Arven etter Nansen blei åpna i Arkhangelsk i går. (Foto: Gunnar Sætra)
Utskriftsvennlig versjon

Forskningssamarbeid i Nansens ånd

– Det norsk-russiske havforskersamarbeidet er i tråd med arven etter Fridtjof Nansen, sier Olav Christensen. Han har ansvaret for vandreutstillinga ”Arven etter Nansen”. Nå er turen kommet til Arkhangelsk, og i går var det offisiell åpning i den russiske ”pomorhovedstaden”.

”Arven etter Nansen” viser en del av forskninga som fire store forskningsinstitusjoner i Norge driver, og som regnes for å være ei videreføring av forskninga som Nansen utførte.
Foruten Havforskningsinstituttet, er det Meteorologisk institutt, Norsk polarinstitutt og Universitetet i Oslo som har gått sammen om utstillinga. Til nå har utstillinga besøkt Bergen, St. Petersburg, Berlin, Nuuk og Oslo. Nå skal den stå i Arkhangelsk i tre uker, og i desember kommer den til Tromsø.

 

Apning_Nansen-utstilling_Arkhangelsk_nett.jpg

ÅPNING: Viseguvernøren i Arkhangelsk, Roman Balasjov (t. v.), og den norske generalkonsulen i Murmansk, Øyvind Nordsletten, åpner ustillinga "Arven etter Nansen". (Foto. Gunnar Sætra)

Viktig kunnskap

Christensen har utforma utstillinga og er ansvarlig for det endelige resultatet. Til åpninga i Arkhangelsk hadde han invitert havforskeren Tore Jakobsen og Vladimir Ozjigin til å fortelle om det norsk-russiske havforskersamarbeidet som Havforskningsinstituttet og søsterinstitusjonen Pinro i Murmansk har hatt i mer enn 50 år. 

– Samarbeidet mellom russiske og norske havforskere er en faglig suksess, og det er helt i tråd med det vitenskapelige arbeidet Nansen var med på å bygge opp for vel 100 år sia, sier Christensen og fortsetter:

– Denne kunnskapen er viktig, ikke bare fordi den danner grunnlag for ei god forvaltning av fiskeressursene i Barentshavet. Den er også med på å forme hele det norsk-russiske samarbeidet. Dermed har den faglige kontakten både mellommenneskelige, kulturelle og politiske konsekvenser som er positive for Norge, sier Christensen. Til daglig er han forsker ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Godt mottatt

Havforskerne Tore Jakobsen fra Havforskningsinstituttet og hans russiske kollega Vladimir Ozjigin fra Pinro har vært hovedredaktører for ei 800 sider tykk bok om økosystemet i Barentshavet, fiskeressursene og forvaltninga av dem. Boka kommer til å bli lansert etter nyttår, men de to forfatterne kunne vise fram et prøveeksemplar under åpninga av Nansen-utstillinga i Arkhangelsk i går.

– Det er flott at vi får informere om dette samarbeidet til flere enn dem som vanligvis er opptatt av det som skjer i Barentshavet, sier Tore Jakobsen.
– Jeg slutter meg fullt og helt til det Tore sier, blant annet fordi dette dreier seg om et unikt samarbeid, sier Ozjigin.
Han forteller også at han fikk en rekke positive tilbakemeldinger fra dem som var til stede på åpninga.

– De mente boka er svært viktig, blant annet fordi den forteller om en viktig del i forholdet mellom Norge og Russland – og at det er på høy tid at dette samarbeidet blir bedre kjent, både i Russland og i Norge.
 

Kontaktpersoner

Gunnar Sætra
916 11 414