Hopp til hovedteksten
Gruppebilde Pinro bunnkartlegging
MØTTES: Norske og russiske forskere og fagfolk drøfter om det er mulig å få i gang arbeid for å kartlegge havbotnen i den russiske delen av Barentshavet. Sist uke møttes de i Murmansk.  
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

Botnkartlegging i startgropa

Norge og Russland ønsker å vite mest mulig om havbotnen i Barentshavet. Derfor møttes russiske og norske forskere og andre fagfolk i Murmansk sist uke for å drøfte hvordan det kan gjøres.

– Dette er en oppfølging av det som har blitt bestemt av den norsk-russiske miljøkommisjonen, sier seniorforsker Lis Lindal Jørgensen ved Havforskningsinstituttet. Hun og kollega Natalja Anisimova fra Pinro hadde lagt til rette for det forberedende møtet i Murmansk.

Enorme arealer

Barentshavet strekker seg over 1,4 millioner kvadratkilometer, og det er en enorm oppgave å kartlegge botnen. Mesteparten av Barentshavet ligger innenfor de økonomiske sonene til Norge og Russland.
Både norske og russiske myndigheter ser på Barentshavet som et viktig område, blant annet fordi det er rikt på naturressurser. Hittil er det stort sett bare fiskeressursene som har vært høsta, men etter at delelinjeavtalen mellom Norge og Russland blei satt i verk i sommer, åpner det også for at ressurser kan utnyttes. Blant annet er det knytta store forventninger til eventuelle petroleumsressurser i Barentshavet.

Viktig å vite

Jørgensen sier det er viktig å vite hva som finnes på havbotnen før man åpner for ny virksomhet i disse farvannene.

– Ved å kartlegge den får man kunnskap om både biologien, strømforholdene, geologien osv. Slik kunnskap forteller om hvilke steder det er sårbare naturtyper og hvor det er mindre sårbart. I neste omgang kommer det til nytte, for eksempel når man skal avgjøre om det skal åpnes for petroleumsvirksomhet i et område eller ikke, hvor det kan bores og hvor man ikke bør sette borestrengen. Ei slik kartlegging vil også fortelle oss hvordan dagens aktiviteter i området, som for eksempel skipsfart og fiske, har påvirka miljøet, sier hun.

 

Lis og Natalja Pinro

VIKTIG: Havforskerne Lis Lindal Jørgensen (t.v.) og Natalja Anisimova mener kartlegging av havbotnen gir viktig og nyttig kunnskap.

Foto: Gunnar Sætra

Gjort en del

Natalja Anisimova ved Pinro, havforskningsinstituttet i Murmansk, sier det er gjort en del kartlegging av havbotnen i den russiske sonen, og at det stort sett dreier seg om store bunndyr og bunnplanter.
– Likevel gjenstår det mye, og det er fint om vi kan komme i gang ganske snart, sier hun.
På møtet i Murmansk deltok det representanter for flere institutter og fagorganer, i tillegg til Havforskninga og Pinro. Fra norsk side deltok i tillegg Direktoratet for naturforvaltning, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk

Kan oveføres?

I den norske delen av Barentshavet er en god del av havbotnen allerede kartlagt gjennom det såkalte Marano-prosjeket. 
– Vi skal se om det er mulig å overføre noe av metodikken vi har brukt i norsk sektor til kartlegginga som forhåpentligvis kommer i gang i russisk sektor. Likevel vil jeg understereke at det er opp til russerne å planlegge og gjennomføre det som skal skje i deres sektor, sier Jørgensen.
 

Hva er et øksosystem?

Økosystem beskrives ofte i form av energioverføring mellom nivåer i næringskjeden. Men bak energioverføringen foregår det et spill på liv og død mellom rovdyr og byttedyr. Dette spillet der hvert enkelt individ prøver å gjøre det best mulig for seg selv i form av å spre sine gener, resulterer i det såkalte samspillet i naturen. Dette er et fascinerende samspill både å utforske og forvalte.

Nordsjøen og Skagerrak

Fakta om Barentshavet

Storleik: 1,4 millionar km2  (ca. 4 gonger så stort som Noreg)
Djup: Gjennomsnittleg djupn er 230 meter, største djup er 500 meter
Fiskeri: Botnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågekval og grønlandssel

Spesielle tilhøve:

  • Store, årlege variasjonar mot. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • Ein av de største sjøfuglkonsentrasjonane i verda; 20 millionar individ fordelt på nær 40 arter

Forvaltinga av dei levande marine ressursane i Barentshavet skjer mellom Noreg og Russland i fellesskap.
Russisk namn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Mareano

Kontaktpersoner

Børge Holte
916 30 856
Gunnar Sætra
916 11 414