I avtalen heter det blant annet at de to forskningsinstitusjonene skal utveksle data og utvikle felles databaser, eventuelt lage ”speil” av hverandres databaser. I tillegg skal blant annet fellestoktene, de årlige forskermøtene og de vitenskapelige symposiene videreføres.
Naturlig utvikling
Det var Pinro-direktør Boris Prisjtsjepa og forskningsdirektør Reidar Toresen ved Havforskningsinstituttet som underskrev avtalen. Prisjtsjepa sier at samarbeidet mellom Pinro og Havforskninga er i konstant utvikling.
– Da er det også naturlig at vi fornyer avtalen, blant annet fordi det skal bli klarere for både oss og omverdenen hva forskningssamarbeidet innebærer, sier han.
NY AVTALE: Pinro-direktør Boris Prisjtsjepa og forskningsdirektør Reidar Toresen undertegna den nye norsk – russiske forskningsavtalen under havforskermøtet i Murmansk.
Foto: Gunnar SætraGodt og viktig
Prisjtsjepa sier samarbeidet mellom Pinro og Havforskninga er godt og viktig, og at det holder et høyt nivå.
– Blant annet høster forskningsresultatene anerkjennelse innafor det internasjonale havforskningsrådet (ICES), sier han.
Pinro-direktøren sier også at forskerne har skaffa til veie kunnskap om fiskebestandene og gitt kvoteråd som i neste omgang har gitt positive virkninger for fiskerinæringa.
– I dag gir fiskebestandene inntekter til både fiskerne og samfunnet de er en del av, sier Prisjtsjepa og legger til at forskerne har spilt ei viktig rolle i forbindelse med gjenoppbygginga av fiskebestandene i Barentshavet og omkringliggende havområder.
Unikt
Forskningsdirektør Reidar Toresen ved Havforskninga slutter seg til Prisjtsjepas konklusjoner.
– Samtidig vil jeg understreke at samarbeidet vi har med Pinro er helt unikt. Vi har ikke tilsvarende samarbeid med noe annet institutt i hele verden, sier han. Pinro og Havforskninga har samarbeidet i mer enn 50 år.
