Hopp til hovedteksten
Sild
Etter gytinga drar den voksne silda på matjakt i Norskehavet, mens de nyklekte larvene driver med strømmen nordover langs kysten og inn i Barentshavet.  
Foto: Leif Nøttestad
Utskriftsvennlig versjon

Silda gyter på Mørefeltene

Mørefeltene har vært sildas viktigste gyteområde i år, og lite sild har vært å finne i de sørligste gyteområdene ved Karmøy, Egersund og Siragrunnen. Det er økende konkurranse om maten i Norskehavet, der silda feiter seg opp for å makte gytevandringen, og det kan forklare hvorfor så lite sild har kommet seg lenger sør enn Mørefeltene.    

De viktigste gyteområdene er kartlagt på Havforskningsinstituttets årlige sildelarvetokt. Toktet fant sted i april og blir også sett i sammenheng med resultatene fra gytetoktet i mars.  

Sildelarver

Sildesalat med 25 600 av årets larver. Antallet er det høyeste som er registrert på en stasjon så lenge toktet har vært kjørt.

Foto: Jaime Alvarez

Rekordtall fra Mørekysten

På Mørefeltene ble det registrert enorme mengder sildelarver, og totalt ble det funnet over 73 billioner larver på toktet. Det er likevel ingen automatikk i at et rekordhøyt antall larver gir en sterk årsklasse.

– Det er ingen sammenheng mellom tallet på nyklekte larver som registreres om våren og hvor mange vi finner igjen som yngel om høsten. Dødeligheten er svært høy på dette stadiet, sier forsker Erling Kåre Stenevik, som var leder på sildelarvetoktet.

Venter på sterk årsklasse

Stenevik peker på at trass i flere høye larveindekser de siste årene, så må man helt tilbake til 2004 for å finne den foreløpig siste store årsklassen av NVG-sild. 

Første pekepinn på om det er en ny superklasse på gang kommer etter høstens økosystemtokt i Barentshavet. Der måles det hvor mye sildeyngel og ungfisk fra 2011-årgangen som har overlevd sitt første kritiske halvår.

Lite mat – kortere vandring

De siste to årene har det vært diskutert om den vedvarende knappheten på dyreplankton i Norskehavet vil påvirke silda. 

– Det er den sterkeste silda med best kondisjon som vandrer lengst sør for å gyte. De lave gytetallene i de sørlige gyteområdene ved Karmøy kan være et resultat av den nedadgående trenden i dyreplankton i Norskehavet, sier Aril Slotte, som var toktleder på gytetoktet i mars. 


 
 

Fakta om NVG-sild

Latinsk navn: Clupea harengus L.
Familie: Clupeidae
Maks størrelse: 40 cm og 500 g
Maks levetid: 25 år
Leveområde: Nordøst-Atlanteren
Hovedgyteområde: Møre og Nordland
Gytetidspunkt: Februar–mars
Føde: Plankton
Spesielle kjennetegn: Lever i tette stimer som beveger seg som en enhet

Norsk vårgytende sild

Rapport med figurer

Kontaktpersoner

Aril Slotte
995 19 782