Havforskningsdirektør Tore Nepstad meiner forskningsverdenen står foran ei tautrekking om vitenskapen. Den foregår mellom ulike interessegrupper som ønsker å definere hva bærekraft er for noe.

Rapporten Sjøens pattedyr gir eit oversyn over dei ulike sjøpattedyrartane, utviklingstrekk, fangsthistorikk og forvaltinga i dag. No er rapporten omsett til engelsk under namnet Marine Mammals.

Fisk i nærheten av oljeinstallasjoner i Nordsjøen får i seg oljekomponenter som fører til negativ påvirkning på leveren, viser en studie som forskere ved Havforskningsinstituttet har bidratt til.

Dei fire kveitelarvene som hamna i håven under eit torskelarvetokt i Nordland tilhøyrer ein eksklusiv klubb. Til tross for at kveita er utbreidd på begge sider av Nord-Atlanteren er berre 59 kveitelarver funnen på verdsbasis tidlegare.

Mørefeltene har vært sildas viktigste gyteområde i år, og lite sild har vært å finne i de sørligste gyteområdene ved Karmøy, Egersund og Siragrunnen. Det er økende konkurranse om maten i Norskehavet, der silda feiter seg opp for å makte gytevandringen, og det kan forklare hvorfor så lite sild har kommet seg lenger sør enn Mørefeltene.    

Ved hjelp av  genetiske markører kan vi avdekke det genetiske innslaget av oppdrettslaks i ungfiskbestanden i elvene og hos tilbakevandrende gytefisk. I tillegg må datagrunnlaget fra elvene forbedres dersom en vil estimere andel rømt oppdrettslaks i gytebestandene.

Kronikk i Morgenbladet 20.05.11: Arktisk råd blir stadig viktigere som politisk verksted for nordområdene.  Da utenriksministerne i de åtte medlemslandene i Arktisk Råd møttes i Nuuk på Grønland i forrige uke, deltok for første gang en amerikansk utenriksminister.

Større transport av arktisk vann inn i Norskehavet medførte kaldere vann i de vestlige områdene i år sammenlignet med i fjor. I de sørvestlige områdene er det opptil 1,5 grader kaldere vann i 100 meters dyp sammenlignet med i fjor.
 

Etter en lang tur vestover til grensen for Islands økonomiske sone, er vi nå på vei østover og innover den norske sokkelen mot Vesterålen. Økosystemtoktet i Norskehavet er årets viktigste tokt for å følge produksjonen av Calanus finmarchicus; raudåta på norsk.

I tillegg til tobiskvoten på 60 000 tonn som alt er satt av i norsk økonomisk sone, foreslår Havforskningsinstituttet at det kan fiskes ytterligere 30 000 tonn tobis i år.

 - Det er gledeleg, seier administrerande direktør Tore Nepstad. Han siktar til at Regjeringa i revidert nasjonalbudsjett set av midlar til å henta inn meir kunnskap knytt til arbeidet med Forvaltingsplan Barentshavet og Lofoten.

Det internasjonale råd for havforsking (ICES) har levert sitt råd for forvalting av laksebestandane i Atlanteren. Laksen som kjem inn til norskekysten etter ein vinter i sjøen har ikkje full reproduksjonsevne, medan den som har vore der fleire vintrar i sjøen vil ha full reproduksjonsevne i 2011 og 2012. Prognosen tilseier at også den laksen vil ha redusert produksjonsevne i 2013 og 2014.

Tobistoktet 2011: Havsil dominerer totalt blant tobisartene i våre trålfangster, men av og til fanger vi også både storsil og småsil. Overraskelsen var stor da trålen kom opp med seks store tobisindivider, alle omtrent 30 cm lange, som ikke tilhørte noen av disse artene.

Nye resultater viser at økt tilsetning av fosfor i fôret kan hindre utvikling av deformiteter hos steril oppdrettslaks. Bruk av slik fisk kan løse problemet med at rømt oppdrettslaks gyter sammen med villfisk og dermed kan påvirke villfisken genetisk. Den sterile fisken vokser godt, men har mer deformiteter og tåler dårligere høye vanntemperaturer enn vanlig laks.

Et av hovedformålene med økosystemtoktet er å gi bestandsmål for ungfisk av kolmule. I et overflatehal natt til 1. mai fanget vi kolmule sammen med sild og makrell. Det var både ung og eldre kolmule i denne fangsten.

I løpet av få år vil det sannsynligvis være mulig å produsere laks basert på nesten bare vegetabilske fôrvarer. Det er ingen selvfølge at det gir en mer bærekraftig produksjon. For å produsere vegetabilske råvarer til dagens produksjon vil en trenge et areal tilsvarende ca. 70 % av Norges dyrkede areal. I miljømessig sammenheng er det bedre å bruke godt forvaltede marine ressurser til å fôre opp laks. For ytterligere vekst i næringen må vi imidlertid også utnytte vegetabilsk råstoff.

Det har vært hektiske oppstart noen måneder allerede, men torsdag skjer den offisielle åpningen av CRISP – Norges første SFI på fiskeriteknologi. 
– Dette senteret befester Bergens posisjon som den marine hovedstaden i landet, sier Tore Nepstad, administrerende direktør på Havforskningsinstituttet.   

Blåkveita lever lenger enn det havforskerne har gått ut fra tidligere.
– Nye former for aldersbestemmelse har vist at blåkveita blir eldre enn det vi har gått ut fra tidligere, sier havforsker Ole Thomas Albert. Albert leder WKARGH, arbeidsgruppa som Det internasjonale råd for havforskning (ICES) har satt ned for å gå gjennom rutinene for aldersbestemming av blåkveite. I gruppa er det stor enighet om at aldersfastsettelsen på blåkveita må revurderes.

Under økosytemtoktet måles temperatur og mengden plankton og pelagisk fisk i Norskehavet. Til å hjelpe seg har forskerne alt fra avansert akustisk utstyr til en enkel planktonhåv.