Dette kommer fram i to nye rapporter i serien ”Rapport fra Havforskningen”, som er en del avoppfølging av regjeringens strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.
Indikatorer for genetisk påvirkning
Bruk av genetiske markører blir i rapporten "Genetiske effekter av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander: utforming av indikatorer", som er skrevet av forskere fra Havforskningsinstituttet og NINA, beskrevet som ”Steg 1” for å overvåke et stort antall elver. Med unntak av enkelte elver og noen eksperimentelle studier, er det fortsatt tilnærmet ukjent i hvilken grad rømt oppdrettslaks har krysset seg inn i de ville laksebestandene, og målet er at forskerne kan undersøke hvor stor andel av fisken som er genetisk påvirket av oppdrettsfisk. Deretter kan en undersøke sammenhengen mellom antall/andel rømt fisk i ulike lakseelver og påvisbar genetisk endring, og analysere hvordan dette forholdet varierer med egenskaper ved elvene og elvenes laksebestander. I rapporten presenteres et forslag til genetisk overvåking inkludert kostnader.
I en videreføring (”Steg 2”) vil målet være å kvantifisere de biologiske konsekvensene. Dette krever en kombinasjon av resultatene fra ”Steg 1” sammen med langsiktige økologiske studier i utvalgte vassdrag, og innebærer at en genetisk basert overvåking må følges opp med forskningsprosjekter.
Datagrunnlaget må bedres
Havforskningsinstituttet har også utarbeidet en rapport der det kommer fram at datagrunnlaget for estimering av andel rømt oppdrettslaks i gytebestanden i elvene er for dårlig dersom en vil ha sikre tall fordelt på regioner. Elvene som undersøkes bør velges ut på flere kriterier enn det som blir gjort i dag. Det blir også foreslått å vurdere å fettfinneklippe all oppdrettslaks slik at det skal bli enklere å skille den fra villfisk.
