Hopp til hovedteksten
Ørestein hos blåkveite
FARGE: Ved ”å farge” øresteinene til blåkveita, kan forskerne telle årringene som har kommet til den dagen fisken blir gjenfanga og øresteinene analysert.
Utskriftsvennlig versjon

Forskerne ”forlenger” levetida til blåkveita

Blåkveita lever lenger enn det havforskerne har gått ut fra tidligere.
– Nye former for aldersbestemmelse har vist at blåkveita blir eldre enn det vi har gått ut fra tidligere, sier havforsker Ole Thomas Albert. Albert leder WKARGH, arbeidsgruppa som Det internasjonale råd for havforskning (ICES) har satt ned for å gå gjennom rutinene for aldersbestemming av blåkveite. I gruppa er det stor enighet om at aldersfastsettelsen på blåkveita må revurderes.

Nye metoder

Vanligvis blir blåkveita og andre fiskeslag aldersbestemt ved å "lese årringer" i øresteiner.
– Dette er langt fra så enkelt som å telle alle ringer man ser, men er mer et spørsmål om tolking av mønsteret i ringstrukturene, sier Albert. Han forklarer at det skjer for å finne ut hvordan fisken har vokst fra den ble født og til den ble fanget.

– Blåkveita er et av de vanskeligste fiskeslagene å aldersbestemme på denne måten, og det har lenge vært usikkert om man har gjort det riktig, fortsetter Albert.

Siden fasiten er ukjent, har forskerne de siste ti årene tatt i bruk nye hjelpemidler for å fastsette alderen mer nøyaktig.

– Blant annet sprøyter vi et kjemisk stoff inn i blåkveita, enten oksytetrasyklin (OTC) eller strontiumklorid (SrCl2). Det setter av en synlig farge ytterst på øresteinen. Deretter merkes fisken i ryggfinnen før den slippes ut igjen. Den dagen ei merka blåkveite blir gjenfanga og returnert til oss, kan vi se hvor mange årringer som har kommet etter at merkinga fant sted. På den måten får vi vite hvordan årringene ser ut og om de faktisk dannes hvert år. Dermed blir aldersfastsettelsen mer nøyaktig, sier han.

Ole Thomas Albert

”FORLENGER LIVET”: Havforsker Ole Thomas Albert og kollegene hans har kommet fram til at blåkveita lever lenger enn tidligere antatt.

Foto: Gunnar Sætra

Radioaktivitet

Bruk av såkalt bomberadiokarbonanalyse er også et nyttig hjelpemiddel når levetida til blåkveita skal fastsettes.

– Under den kalde krigen blei det sprengt flere atombomber i atmosfæren, blant annet over Novaja Semlja. Det førte til store utslipp av radioaktivitet – en radioaktivitet som blei tatt opp av blant andre blåkveita. Ved å gå tilbake til øresteinene vi har i arkivene våre og analysere dem med såkalt bomberadiokarbonanalyse, kan vi finne den riktige alderen på disse fiskene. Dette kan vi så sammenligne med de aldersbestemmelsene man gjør ved å tolke sonemønstrene. Slik finner vi ut hvilken tolkemetode som er best egnet. Metoden er prøvd ut både i Canada og USA, og nå vil vi også gjøre tilsvarende for øresteiner i Havforskningsinstituttets arkiv. Dette vil gi oss ytterligere kunnskap om livet til blåkveite i Norskehavet og Barentshavet, sier Albert.

Eldre

Forskerne i WKARGH kommer fra Russland, USA, Canada, Grønland, Polen, Spania, Portugal og Norge. Hittil har det vært regna med at ei blåkveite på 70 centimeter er omtrent 10-12 år gammel. De nye metodene viser at den gjerne er 20 år eller eldre ved denne lengden. Det er heller ikke uvanlig at den kan bli opp mot 30 år.

– Så å si alle forskerne i arbeidsgruppa er enig om at de nye metodene er best. Det støttes også av en lang rekke forskningsresultater, noe som innebærer at vi har underestimert alderen på blåkveita fram til nå. Det er kun de russiske forskerne som ikke slutter seg til denne konklusjonen. De mener fortsatt at de gamle metodene med lesing av ørestein og analysering av skjellet i fiskehuden er de sikreste metodene. Problemet er bare at det ikke foreligger noen resultater til støtte for deres syn, sier Albert.

Fakta om blåkveite

Latinsk navn: Reinhardtius hippoglossoides
Andre norske navn: Svartkveite
Familie: Flyndrefamilien
Maks størrelse: 20 kg og 120 cm
Levetid: Sannsynligvis mer enn 30 år
Leveområde: Langs eggakanten fra engelsk sektor til Frans Josefs land og i dypere områder av Barentshavet
Hovedgyteområde: Langs eggakanten mellom Vesterålen og Spitsbergen
Gytetidspunkt: Om vinteren
Føde: Reker, lodde, polartorsk og fiskeavfall
Særtrekk: Arktisk fisk som sjelden finnes i vann over 4 °C

Blåkveite

Kontaktpersoner

Ole Thomas Albert
996 26 002
Gunnar Sætra
916 11 414