Hopp til hovedteksten
Lakselus
Utskriftsvennlig versjon

Mye lakselus

Årets første resultater fra overvåkingen av lakselus langs norskekysten indikerer høyt infeksjonspress fra lakselus nord i Ryfylke, i midtre og indre deler av Hardangerfjorden, og ytterst i Sognefjorden og Trondheimsfjorden. Særlig sjøørreten er hardt rammet.

I Hardanger og delvis ytterst i Sognefjorden, er det registrert uvanlig høyt infeksjonsnivå også på laksesmolt fra midten av mai, mens det var lite lus i begynnelsen av mai. Laksesmolt fanget ytterst i Trondheimsfjorden og Namsenfjorden er ikke ferdig analysert.

I midtre del av Hardangerfjorden hadde de fleste sjøørretene lus. Gjennomsnittlig hadde fisken ca. 50 lus, men mange individer hadde flere hundre (maks 328). Dette er en kraftig økning i forhold til tidligere år, og bekreftes av utsatt laksesmolt i ”vaktbur”. I indre del av fjorden ble det funnet mye lus på enkeltfisker og i ”vaktbur”, og det antas derfor at infeksjonspresset er høyt også her. I ytre del av fjorden ble det funnet lite lus både på sjøørret og i ”vaktbur”.

Ytterst i Sognefjorden ble det funnet høye nivå av lakselus på utvandrende laksesmolt i midten av mai, mens det fortsatt var relativt lite lus på sjøørreten lenger inn i fjorden. Også ytterst i Trondheimsfjorden har sjøørreten svært mye lus, mens vi fant lite lus i Møre og Romsdal. Fra Nordland og nordover er årets overvåking nettopp startet, derfor er det foreløpig ingen resultater fra dette området.

Verst for sjøørreten

De foreløpige resultatene tyder på at 2011 kan bli et år med svært høyt infeksjonspress langs store deler av Vest- og Midt-Norge. Dette vil sannsynligvis bryte med målene definert i risikovurderingen av miljøeffekter av norsk  havbruksnæring.

Laksesmolt vandrer ut fjordene mot beiteområder i havet om våren. Forskning viser at dødeligheten sannsynligvis øker dersom en vill laksesmolt har mer enn ca.10 lakselus.

Sjøørreten oppholder seg i fjordene hele sommeren, og blir dermed utsatt for infeksjonspress i en lengre periode enn laksesmolt som svømmer ut fjordene på vei mot havet. Dette medfører at situasjonen for sjøørret sannsynligvis blir verre utover sommeren siden antall lakselus vanligvis stiger med økende sjøtemperatur.

Overvåking og rapportering

Overvåkingen av lakselus langs norskekysten koordineres av Havforskningsinstituttet og utføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Rådgivende biologer (RB) og UNI Miljø.

Resultatene presenteres i en endelig rapport til Mattilsynet på slutten av året. Feltarbeidet i dette overvåkningsprogrammet gjennomføres fra slutten av april til høsten 2011 på utvalgte lokaliteter langs hele norskekysten. Denne første rapporten, inneholder foreløpige data fra Aust-Agder til Sør-Trøndelag for undersøkelsesperioden 29. april til 9. juni.

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Hvordan overvåke lakselus

En kombinasjon av telling i oppdrettsanlegg, et tilstrekkelig antall overvåkningsbur og direkte overvåking på vill laksefisk, helst med trål (laksesmolt) og garn/ruse (sjøørret og sjørøye), er den beste måten å overvåke infeksjonspresset på vill laksefisk langs norskekysten.


les mer

Risikorapport om oppdrettsnæringen

I rapporten ”Risikovurdering – miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett” vurderes smittespredning, genetisk påvirkning på villfisk, samt utslipp av næringssalter, organisk materiale og legemidler. Vurderingene er gjort opp mot de overordnede målene Fiskeri- og kystdepartementet har definert i ”Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring” fra 2009.

Kontaktpersoner

Lars Asplin
994 04 871
Pål Arne Bjørn
976 17 140
Beate Hoddevik
908 21 630