Hopp til hovedteksten
Lakselus paa fisk
Foto: R. M. Serra Llinares
Utskriftsvennlig versjon

Hvordan overvåke lakselus

En kombinasjon av telling i oppdrettsanlegg, et tilstrekkelig antall overvåkningsbur og direkte overvåking på vill laksefisk, helst med trål (laksesmolt) og garn/ruse (sjøørret og sjørøye), er den beste måten å overvåke infeksjonspresset på vill laksefisk langs norskekysten.

Dette kommer fram i rapporten ”Metodeutvikling for overvåkning og telling av lakselus på viltlevende laksefisk” som forskere fra Havforskningsinstituttet og NINA har skrevet på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet.

En gjennomgang av de ulike metodene som brukes for å estimere mengden lakselus på vill laksefisk viser at alle de forskjellige metodene i kombinasjon ser ut til å gi robuste og pålitelige estimater av infeksjonspresset vill laksefisk utsettes for, såfremt undersøkelsene har tilstrekkelig omfang.

Effekten av lus

I tillegg til at overvåkningen må utføres i stort nok omfang, trengs det bedre modeller for å evaluere effekten av lus som populasjonsregulerende faktor slik at vi kan vurdere målet i regjeringens bærekraftstrategi: ”Sykdom inklusiv lus skal ikke ha populasjonsregulerende effekt på ville bestander av laksefisk”.

Forskerne har startet arbeidet med dette ved å gå gjennom tilgjengelig litteratur og resultater fra sentrale deler av nasjonale undersøkelser som er gjennomført de siste tiårene. Disse studiene viser at høy infeksjon av lakselus, spesielt når lusa utvikler seg til de mobile stadiene, kan være en betydelig belastning på fisken og i ytterste fall ta livet av den.

Kronisk høyt lusepress

I rapporten har forskerne gått gjennom alle norske data på overvåking av lus siden begynnelsen på 1990-tallet. Resultatene viser at infeksjonspresset er kronisk forhøyet langs store deler av norskekysten. De synkroniserte avlusningene, kanskje i kombinasjon med kalde vintrer og vårer de siste årene, synes imidlertid å ha forskjøvet økningen i infeksjonspress til noe seinere på sommeren. Det kan igjen ha ført til at laksesmolten i de fleste tilfellene har unnsluppet den verste økningen i infeksjonstrykket. Datagrunnlaget på vill laksesmolt er imidlertid begrenset i tid og rom, slik at konklusjoner må trekkes med forsiktighet inntil vi har fått styrket overvåkingen. Resultater fra lusebeskyttet laksesmolt fra Daleelva tyder på at andre faktorer enn lakselus også kan ha hatt populasjonsregulerende effekt på laks de siste årene.

Anbefaler å fortsette arbeidet

I rapporten anbefaler forskerne at arbeidet som startet for ekstrabevilgninger i fjor skal fortsette, både med tanke på å utvikle bedre metoder for lakselusovervåkning samt mer presise grenseverdier for lakselustoleranse på populasjonsnivå. Avanserte modeller vil i årene framover kunne skaffe detaljert informasjon om smittespredningen og infeksjonsbelastning mellom lokaliteter, fjorder og regioner. Dernest må det videreutvikles et system for standard undersøkelser som enkelt kan gjennomføres i oppdrettsfjorder og produksjonsregioner langs kysten.

Fakta om oppdrett

Havforskningsinstituttet gir forvaltningsstøtte og kunnskapsbaserte råd til statsforvaltningen, i første rekke Nærings- og fiskeridepartementet og underliggende etater som Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Bak rådene ligger et omfattende arbeid med forskning og overvåking innen ulike
områder som miljøeffekter, smittespredning og dyrevelferd.

Oppdrett

Bæreevne

Bæreevnen for en oppdrettslokalitet eller et område defineres som den mengden oppdrettsorganismer vi maksimalt kan produsere uten at miljøvirkningene overskrider omforente tålegrenser. Disse grensene for tillatte påvirkninger skal være målbare og de kan ikke overskrides dersom oppdrettsnæringen skal være bærekraftig.

Bæreevne

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Kontaktpersoner

Pål Arne Bjørn
976 17 140
Lars Asplin
994 04 871