Hopp til hovedteksten
Oppdrettsanlegg
Utskriftsvennlig versjon

Risikorapport om oppdrettsnæringen

Rapporten ”Risikovurdering – miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett” presenteres torsdag 13. januar klokken 12.30. Rapporten er laget på bestilling fra Fiskeri- og kystdepartementet, og er en innledende risikovurdering av miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett.

Presentasjonen holdes hos Havforskningsinstituttet i Bergen, i tillegg blir den streamet på Internett (det kommer en lenke på denne siden før presentasjonen starter). Lunsj serveres fra klokken 12.15. Påmelding til Vibeke Kristiansen innen klokken 15.00 onsdag 12. januar.

I risiko-vurderingen er det tatt utgangspunkt i de overordnede målene som departementet har definert i ”Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring” fra 2009. Havforskningsinstituttet har lagt vekt på miljømål for smittespredning, genetisk påvirkning på villfisk, samt utslipp av næringssalter, organisk materiale og legemidler.

Fakta om oppdrett

Havforskningsinstituttet gir forvaltningsstøtte og kunnskapsbaserte råd til statsforvaltningen, i første rekke Nærings- og fiskeridepartementet og underliggende etater som Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Bak rådene ligger et omfattende arbeid med forskning og overvåking innen ulike
områder som miljøeffekter, smittespredning og dyrevelferd.

Oppdrett

Bæreevne

Bæreevnen for en oppdrettslokalitet eller et område defineres som den mengden oppdrettsorganismer vi maksimalt kan produsere uten at miljøvirkningene overskrider omforente tålegrenser. Disse grensene for tillatte påvirkninger skal være målbare og de kan ikke overskrides dersom oppdrettsnæringen skal være bærekraftig.

Bæreevne

Fakta om rømt fisk og genetisk påvirkning

Reproduktiv isolering av oppdrettsfisk er en samlebetegnelse for alle tiltak som kan settes inn for å hindre at oppdrettsfisk sprer genene sine i naturen og har negativ effekt på ville bestander. Hvilke tiltak som er mulig å sette inn, varierer fra art til art. Vi arbeider med steril fisk, populasjoner med kun ett kjønn samt lysstyring med fokus på om vi kan finne metoder som er akseptable ut fra fiskevelferd.

Rømt fisk og genetisk påvirkning

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Se presentasjonen

Presentasjonen kan følges på nett via denne lenken.

Eventuelle spørsmål sendes til denne e-postadressen: presse@imr.no.

Se pdf av presentasjonen.

Les mer

Se også Fiskeri- og kystdepartementet sin ”Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring” fra 2009.

Kontaktpersoner

Geir Lasse Taranger
901 11 596