Hopp til hovedteksten
Benjamin_Planque.jpg
Benjamin Planque leder Barecore-prosjektet.
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

– Økologiforskning kan gi nyttig beslutningsverktøy

Økosystemet i Barentshavet utsettes for nye påkjenninger, og nå skal ei gruppe forskere finne ut hvordan det påvirker de ulike artene som lever der. I neste omgang kan det gi politikere og andre nyttig beslutningsverktøy.

Klimaendringene fører til nye livsbetingelser for alle levende skapninger i Barentshavet, både i form av temperaturendringer, mindre sjøis, nye arter som kommer inn fra andre områder osv. Ei forskergruppe leda av Benjamin Planque ved Havforskningsinstituttet skal finne ut hvor motstandsdyktig økosystemene er overfor de nye påvirkningene.  

Helhetlig

­Det er forventa at temperaturen kommer til å øke i Barentshavet som følge av den globale oppvarminga.

– Vi ønsker å kartlegge hvordan dette påvirker for eksempel planktonet. Fører det til økt vekst, eller får det andre virkninger? Temperaturøkningene kan også føre til at den årlige algeoppblomstringa i havet starter noen uker eller måneder tidligere. Da er det naturlig å spørre seg hvordan det virker videre i systemet, sier Planque.

Det såkalte Barecore-prosjektet  (Barents Sea Ecosystem Resilience) som Planque leder, skal forsøke å lage et helhetlig bilde av økologien i Barentshavet.

– Ofte blir en næringsvev framstilt med utgangpunkt i ett av trinnene på næringspyramiden. Derfor får man kun sett ”naboskapet” til arten(e) man tar utgangspunkt i, det være seg alger, fisk eller sjøpattedyr. Det er adskillig vanskeligere å framstille et helt bilde av det som skjer i havet, og hvordan ulike forhold påvirker hverandre, sier Planque.

Hva tåler de?

Temperaturøkning og andre endringer kan skape kjedereaksjoner som virker i mange retninger. Hva skjer for eksempel med planktonspiserne dersom den årlige algeoppblomstringa forskyves? Hvordan påvirker det i neste omgang dem som spiser planktonspiserne? Og så videre.  Det kan også dukke opp nye arter som flytter nordover på grunn av temperaturendringene. For eksempel har det kommet mer makrell i nordnorske farvann de siste årene.

– Dermed må vi også se på hva som skjer når nye arter etablerer seg i Barentshavet, og hvordan det påvirker artene som allerede er der.

Beslutningsverktøy

Planque sier Barecore-prosjektet kan gi politikerne og andre beslutningstakere et nyttig verktøy som kan brukes når de skal forvalte fiskeressursene i nord.

– Vi kan ikke gi noen konkrete anbefalinger om hvor store kvotene bør være fra år til år, like lite som klimaforskerne kan fortelle hvordan været blir på en bestemt dag. Det vi derimot kan gjøre, er å lage scenarioer som forteller hvilke utviklingstrekk som er sannsynlige og hvilke som ikke er det. Det kan gi beslutningstakerne et grunnlag som tilrettelegger for en mer langsiktig politikk enn det de har mulighet til å føre i dag, sier Planque.

Han presenterte noen av problemstillingene forskerne skal undersøke nærmere under Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø. Konferansen hadde såkalte ”arktiske bikkepunkt” som hovedtema. Barecore-prosjektet skal fullføres sommeren 2013.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Motstandskraft i Barentshavet