Økosystemet i Barentshavet utsettes for nye påkjenninger, og nå skal ei gruppe forskere finne ut hvordan det påvirker de ulike artene som lever der. I neste omgang kan det gi politikere og andre nyttig beslutningsverktøy.

Det åpnes nå for at sekvensdataene fra kartleggingen av lakselusgenomet skal kunne tas i bruk også av andre forskningsmiljø. Sekvensdataene er en viktig ressurs i arbeidet med å utvikle vaksiner og kjemiske avlusningsmidler.   

Mye storvokst og tett tarevegetasjon på undersøkte stasjoner i Nord-Trøndelag tyder på at tilstanden i taresamfunnene i disse områdene er meget god. Undersøkelsene ble gjort av Havforskningsinstituttet i forbindelse med at det ble gjennomført prøvehøsting av stortare i området høsten 2010.

Store fiskebestandar som sild og makrell lever i stimar. Å symja rundt tett i tett i store grupper er til fordel for fisken for å unngå fiendar, halda kursen under vandringar og finna føde. Korleis individa inne i ein stim justerer åtferda i høve til dei næraste naboane sine, og korleis dette fungerer som ein informasjonsbærar i stimen, har lenge fascinert forskarane.

De lange linjene ble trekt da Nansen-året ble markert i Bergen i går. Nansens mangslugne og markante forskerinnsats ble satt i relieff av moderne marin forskning.   

Like før jul ble Havforskningsinstituttet tildelt et forskningssenter som skal som skal utvikle teknologi for mer effektivt og miljøvennlig trål- og snurpenotfiske. Nylig var partnerne i det nye senteret, som har fått navnet CRISP, samlet til et første møte i Bergen.

– Fridtjof Nansen var en inspirator i arbeidet for å skape større forståelse for de viktige sammenhengene i havet, sier Olav Kjesbu fra Havforskningsinstituttet. 
 

Mye lakselus og genetisk påvirkning fra rømt laks gjør bærekraftsituasjonen i deler av norsk oppdrettsnæring problematisk fra Rogaland til og med Troms. Det er derimot liten sannsynlighet for negativ regional påvirkning av næringssalter og organisk materiale.

Forskar Anders Jelmert har fått årets formidlingspris frå Havforskingsinstituttet. I tillegg var to av tre nominerte til publikasjonsprisen òg frå Forskningsstasjonen Flødevigen, som kan notera seg også for dette trofeet. Esben Moland Olsen (m.fl) sitt arbeid om liv og død blant sørlandstorsken vart kåra til årets beste publikasjon.
 

De neste fem årene skal norske havforskere samarbeide med kinesiske om å studere krill i Sørishavet. Prosjektet, som har fått navnet NorChiK, får gratis bruk av Aker BioMarines ”Saga Sea” fem dager årlig de neste fem årene. To forskere er allerede på vei sørover for å forberede fartøy og utstyr for det første toktet som starter i februar.

Rapporten ”Risikovurdering – miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett” presenteres torsdag 13. januar klokken 12.30. Rapporten er laget på bestilling fra Fiskeri- og kystdepartementet, og er en innledende risikovurdering av miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett.

Havforskingsinstituttet (HI) sin rådgjevingspris gjekk til forskarlaget som i meir enn 20 år har kome med tilråding om loddekvotar. Både fiskeriforvaltinga og –næringa oppfattar råda som truverdige.