Når fiskeribiolog Olav Kjesbu sitter bøyd over mikroskopet og studerer torskeegg og fiskeyngel kan det sees som en forlengelse av det arbeidet Nansen gjorde i Bergen for over hundre år siden.
Helhetlig perspektiv
For nettopp evnen til å sette mikrostudier av celler og andre enkle organismer inn i en større sammenheng er det som kjennetegner Nansens forskergjerning. Slik oppskalering fra celle- og individnivå til økosystemnivå står sentralt innenfor dagens havforskning.
Begrep som økologi og økosystem eksisterte ikke i Nansens tid, men Kjesbu peker på at den gryende forståelsen for de store sammenhengene og hvordan de ulike næringsnivåene i havet påvirker hverandre gjør Nansens forskning gangbar også i dag.
Nansen gjorde også omfattende studier av havstrømmer og andre oseanografiske prosesser.
Fiskens respons på klimaendring
Reproduksjonsbiologi hos fisk, som er Kjesbus arbeidsfelt, handler om å forstå de underliggende fysiologiske faktorene i fisken og hvordan de påvirkes av temperatur og næringstilbud etc. Kunnskapen om reproduksjonen brukes deretter innenfor en bærekraftig forvaltning av fiskebestander.
– Vi arbeider med de mer grunnleggende prosessene i havsystemet. Det gjør oss i stand til – sammen med andre forskere – å studere fiskens respons på klimaendringer, som for eksempel at de endrer utbredelse, forklarer Kjesbu.
Ny nytteforskning
Studier av viktige naturressurser sto sterkt i det unge og dynamiske marine forskningsmiljøet som vokste frem i Bergen rett før og etter forrige århundreskifte. Nansen orienterte seg tidlig i retning av nytteforskning, forteller Kjesbu. Han har lest seg opp på Fridtjof Nansen i forkant av 150års-jubileet, og er en av fire forskere som representerer arven etter Nansen i forbindelse med vandreutstillingen.
Forvaltning og overvåkning
Selv om han i dag er mest kjent som polfarer og humanist, satte multibegavelsen Nansen spor etter seg også på andre områder. Han var opptatt av at Norge skulle ha et forvaltningsapparat og var blant annet med på å danne Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) i 1902. Nansen var også inspirert av russiske kollegaer fra havforskningsinstituttet i Murmansk (PINRO) , og var tilhenger av storskala internasjonal overvåking av havområder.
Anerkjennende Nansen-nikk
Norge ligger i tet når det gjelder bærekraftig utnyttelse av fiskeriressursene. Kjesbu tror Nansen hadde nikket anerkjennende om han kunne se hvor langt forskningen er kommet på dette feltet.
– Vi har ennå et stykke igjen før vi kan si sikkert hvordan økosystemene virker. Men den tverrfaglige bredden her på instituttet gjør at vi kan gi stadig bedre svar på hvordan de ulike ressursene skal forvaltes slik at hele økosystemet ivaretas, sier Olav Kjesbu.
