Hopp til hovedteksten
Kjesbu_portrett.jpg
Olav Kjesbu studerer reproduksjon av torsk.
Foto: Anders Thorsen
Utskriftsvennlig versjon

Nansen og det marine Bergen

– Fridtjof Nansen var en inspirator i arbeidet for å skape større forståelse for de viktige sammenhengene i havet, sier Olav Kjesbu fra Havforskningsinstituttet. 
 

Når fiskeribiolog Olav Kjesbu sitter bøyd over mikroskopet og studerer torskeegg og fiskeyngel kan det sees som en forlengelse av det arbeidet Nansen gjorde i Bergen for over hundre år siden.

Helhetlig perspektiv

For nettopp evnen til å sette mikrostudier av celler og andre enkle organismer inn i en større sammenheng er det som kjennetegner Nansens forskergjerning. Slik oppskalering fra celle- og individnivå til økosystemnivå står sentralt innenfor dagens havforskning.

Begrep som økologi og økosystem eksisterte ikke i Nansens tid, men Kjesbu peker på at den gryende forståelsen for de store sammenhengene og hvordan de ulike næringsnivåene i havet påvirker hverandre gjør Nansens forskning gangbar også i dag.

Nansen gjorde også omfattende studier av havstrømmer og andre oseanografiske prosesser.

Fiskens respons på klimaendring

Reproduksjonsbiologi hos fisk, som er Kjesbus arbeidsfelt, handler om å forstå de underliggende fysiologiske faktorene i fisken og hvordan de påvirkes av temperatur og næringstilbud etc. Kunnskapen om reproduksjonen brukes deretter innenfor en bærekraftig forvaltning av fiskebestander.

– Vi arbeider med de mer grunnleggende prosessene i havsystemet. Det gjør oss i stand til – sammen med andre forskere – å studere fiskens respons på klimaendringer, som for eksempel at de endrer utbredelse, forklarer Kjesbu.

Ny nytteforskning

Studier av viktige naturressurser sto sterkt i det unge og dynamiske marine forskningsmiljøet som vokste frem i Bergen rett før og etter forrige århundreskifte. Nansen orienterte seg tidlig i retning av nytteforskning, forteller Kjesbu. Han har lest seg opp på Fridtjof Nansen i forkant av 150års-jubileet, og er en av fire forskere som representerer arven etter Nansen i forbindelse med vandreutstillingen.

Forvaltning og overvåkning

Selv om han i dag er mest kjent som polfarer og humanist, satte multibegavelsen Nansen spor etter seg også på andre områder. Han var opptatt av at Norge skulle ha et forvaltningsapparat og var blant annet med på å danne Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) i 1902. Nansen var også inspirert av russiske kollegaer fra havforskningsinstituttet i Murmansk (PINRO) , og var tilhenger av storskala internasjonal overvåking av havområder.

Anerkjennende Nansen-nikk

Norge ligger i tet når det gjelder bærekraftig utnyttelse av fiskeriressursene. Kjesbu tror Nansen hadde nikket anerkjennende om han kunne se hvor langt forskningen er kommet på dette feltet.

– Vi har ennå et stykke igjen før vi kan si sikkert hvordan økosystemene virker. Men den tverrfaglige bredden her på instituttet gjør at vi kan gi stadig bedre svar på hvordan de ulike ressursene skal forvaltes slik at hele økosystemet ivaretas, sier Olav Kjesbu.           
 

Fridtjof Nansen i Bergen

  • Fra 1882 til 1887 arbeidet Nansen som konservator ved Bergens Museum (nå Bergen Museum).
  • På den tiden sto Bergen midt oppe i en maritim modernisering og utvikling. Studier av naturressursene hadde høy prioritet.
  • Nansen studerte hummer, sjøkreps og skjell – arter som hadde næringsmessig interesse. Men han fikk også innblikk i marin- og evolusjonsbiologi gjennom studier av lansettfisk, slimål, børstemakker og sekkedyr.
  • Tydelige spor etter Nansen i Bergen finnes i museets skriftserie. Han tok også noen fremtidsrettete initiativer: Blant annet var Nansen en pådriver for å få etablert Norges første eksperimentelle biologiske stasjon. Den ble opprettet på Marineholmen i 1892. 
  • Nansen var trolig også medvirkende til å spore Johan Hjort, den moderne havforskningens far, vekk fra legestudiet og over på forskning på de store fiskeressursene i havet.
  • Nansen og samarbeidspartneren Bjørn Helland-Hansen var først ute med den underliggende ideen om en klar sammenheng mellom fysiske observasjoner (temperatur og saltholdighet) og biologisk produksjon (plankton, fisk m.m) i et havområde. Denne sammenhengen inngår i dag i begrepet økologi.

Arven etter Nansen. Vitenskap ved verdens ende

Universitetet i Oslo fyller 200 år i år. I den forbindelse markerer universitetet også at det er 150 år siden Nansen ble født. Det skjer med en internasjonal vandreutstilling, der sentrale institusjoner innenfor nordområdeforskning samarbeider: Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk Institutt, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo. Frammuseet står ansvarlig for produksjonen og prosjektleder er dr. art. Olav Christensen.
I Bergen er CMR, UiB, Bymuseet, Bjerknessenteret, Nansen senter for miljø og fjernmåling, NIFES og Business Region Bergen også involvert i prosjektet.  

Mer om utstillingen:

Kontaktpersoner

Olav Kjesbu
930 47 611