Hopp til hovedteksten
Oppdrettsanlegg
Utskriftsvennlig versjon

Lus og rømming ødelegger

Mye lakselus og genetisk påvirkning fra rømt laks gjør bærekraftsituasjonen i deler av norsk oppdrettsnæring problematisk fra Rogaland til og med Troms. Det er derimot liten sannsynlighet for negativ regional påvirkning av næringssalter og organisk materiale.

Dette er de viktigste konklusjonene fra Havforskningsinstituttets gjennomgang av kunnskapsstatus for miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Rapporten ”Risikovurdering – miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett” vurderer smittespredning, genetisk påvirkning på villfisk, samt utslipp av næringssalter, organisk materiale og legemidler. Vurderingene er gjort opp mot de overordnede målene Fiskeri- og kystdepartementet har definert i ”Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring” fra 2009.

Lakselus og rømt fisk

Konklusjonene i risikorapporten er at det er smittepress av lakselus på sjøørret og genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på villaks som er de mest problematiske faktorene.

- Vi har vurdert at det er middels eller høy sannsynlighet for at miljøeffektene av oppdrett ikke oppfyller målene i bærekraftstrategien slik Havforskningsinstituttet har operasjonalisert disse. Vurderingene bygger på nærmere definerte indikatorer og terskelverdier for effekter på villfisk og økosystem. Utvikling av resistens mot flere av de mest brukte legemidlene mot lakselus kan forverre situasjonen, sier Geir Lasse Taranger, seniorforsker og prosjektleder for rapporten.

Smittespredning og legemidler

Det er foreløpig for lite data til å gjøre en konkret vurdering av smitterisiko fra oppdrett til villfisk utenom lakselus, selv om en rekke smittestoffer i oppdrettsfisk potensielt kan utgjøre en trussel mot ville populasjoner.

- Vi har også vurdert legemidler som blir brukt i norsk havbruksnæring. Noen midler mot lakselus er potensielt problematiske, men foreløpig mangler vi data for konkret risikovurdering. Andre fremmedstoffer er ikke vurdert i denne omgang grunnet mangelfulle data, sier Taranger.

Næringssalter og organisk materiale

I området fra Rogaland til Finnmark vurderes sannsynligheten for negative regionale virkninger av utslipp av næringssalter og organisk materiale til å være lav.

- Den pålagte overvåkingen viser også i hovedsak en god tilstand når det gjelder lokal organisk belastning. Kun to av over 300 undersøkte lokaliteter hadde en uakseptabel tilstand, sier Taranger.

Foreslår årlig risikovurdering

Dette er den første helhetlige vurderingen av miljøeffektene av norsk fiskeoppdrett. Havforskningsinstituttet foreslår nå årlige revisjoner av risikovurderingen, der en videreutvikler omfang og detaljering i samspill med tilsynsmyndighetene.

Bæreevne

Bæreevnen for en oppdrettslokalitet eller et område defineres som den mengden oppdrettsorganismer vi maksimalt kan produsere uten at miljøvirkningene overskrider omforente tålegrenser. Disse grensene for tillatte påvirkninger skal være målbare og de kan ikke overskrides dersom oppdrettsnæringen skal være bærekraftig.

Bæreevne

Fakta om rømt fisk og genetisk påvirkning

Reproduktiv isolering av oppdrettsfisk er en samlebetegnelse for alle tiltak som kan settes inn for å hindre at oppdrettsfisk sprer genene sine i naturen og har negativ effekt på ville bestander. Hvilke tiltak som er mulig å sette inn, varierer fra art til art. Vi arbeider med steril fisk, populasjoner med kun ett kjønn samt lysstyring med fokus på om vi kan finne metoder som er akseptable ut fra fiskevelferd.

Rømt fisk og genetisk påvirkning

Se presentasjonen

Presentasjonen kan følges på nett via denne lenken.

Eventuelle spørsmål sendes til denne e-postadressen: presse@imr.no.

Se pdf av presentasjonen.

Kontaktpersoner

Geir Lasse Taranger
901 11 596