Hopp til hovedteksten
Vågehval
Utskriftsvennlig versjon

Vågehval – De nye polfarerne

En antarktisk vågehval krysser ekvator og fanges helt oppe i Nordishavet i 1996. Egentlig en sensasjon siden antarktisk vågehval og vår arktiske vågehval har levd strengt adskilt på hver sin halvkule siden arten delte seg for fem millioner år siden. Det skal likevel gå ti år før den langveisfarende gjestens egentlige identitet blir avslørt.   

For historien begynner først  i 2007, samme år som Havforskningsinstituttet også overtar arbeidet med DNA-analysene i vågehvalregisteret. 

Mistanken vekkes

Kevin Glover skal gjøre en rutinemessig DNA-test av en vågehval. Den erfarne genetikeren tror ikke sine egne øyner når han får opp DNA-mønsteret.

– Jeg lurte først på hva i all verden det var de hadde fanget. Det var i alle fall ikke en arktisk vågehval, forteller Kevin Glover. Han og kollegaene på labben er sikre på at det ugjenkjennelige mønsteret skyldes teknisk problemer med dataanlegget, og de kjører prøven 5–6 ganger for å sjekke. Men mønsteret viser seg å være riktig. Det avviker sterkt fra de etter hvert tusenvis av vågehvalprofilene i DNA-registeret, og mistanken om en hybrid vekkes hos Glover.

Avdekker en hybrid

Mistanken viser seg å stemme. Hybriden har en antarktisk vågehval til mor, mens faren er arktisk vågehval. Det er en teoretisk mulighet for at faren tilhører en underart av arktisk vågehval. De to underartene lever i Stillehavet og i Antarktis og skiller seg utseendemessig lite fra arktisk vågehval.

– Statistisk sett, men også rent praktisk er det mest trolig at faren er fra våre strøk. Det er lite sannsynlig at en vågehval fra Stillehavet skulle svømme til Antarktis, pare seg med en vågehval som så drar til Arktis for å føde hybriden, sier Glover.  

Første vågehvalhybrid

Det er første gang det er påvist hybridisering mellom arktisk vågehval og antarktisk vågehval. Fra før er hybridisering mellom hvalarter kun kjent for blåhval og finnhval, som har overlappende leve- og beiteområder hvor de naturlig treffer på hverandre. Antarktis og arktisk vågehval har derimot et såkalt asynkronisert vandringsmønster, og møtes aldri på felles beitemark, forteller Glover. Når det er vinter på sørpolen svømmer den antarktiske vågehvalen nordover mot tempererte strøk for å beite. For den arktiske vågehvalen er årstidene og dermed vandringsmønsteret motsatt.

Frem fra glemselen

I forbindelse med hybriden blir Kevin Glover tipset av kollegaer om den spesielle fangsten fra 1996. Selv om både hvalfangere og fangstinspektøren den gangen registrerte at hvalen så annerledes ut enn den gjengse vågehval – av ytre tegn er det først og fremst framsveiven som skiller de to artene; arktisk vågehval har et tydelig hvitt bånd på den ellers grå framsveiven – så skjedde det ikke noe mer med prøvene der og da. DNA-registeret var helt nytt, det var ingen referansepunkter som kunne brukes til å identifisere vågehvalen.

Framsveiv fra antarktisk og arktisk vågehval

Framsveiven med det karakteristiske hvite båndet tilhører en arktisk vågehval. Den grå framsveiven nederst er fra den antarktiske vågehvalen.

Foto: Renate Johansen
 

Antarktisk hval i arktiske strøk

Ti år senere er situasjonen en annen. Glover har et hav av DNA-er å sammenligne med og han får også oversendt prøver på antarktisk vågehval fra japanske kollegaer. Etter noen runder i laboratoriet kan Glover slå fast at hvalen fra 1996 er en antarktisk vågehval (men ikke mor til hybriden fra 2007). Det er første gang antarktisk vågehval er fanget så langt nord. 

At hval svømmer store distanser er kjent, men vågehvalen har ikke tidligere foretatt den typen langdistanseturer. De har holdt seg nær i sine respektive polhav, og ikke vandret stort lenger enn over ekvator før de har vendt nesen hjemover igjen. 

– Vi vet ikke om disse funnene skyldes tilfeldigheter eller et skifte i vågehvalenes vandringsmønster, sier Kevin Glover.

En mulig forklaring

Hans forskerkollega Nils Øien, som arbeider med sjøpattedyr på Havforskningsinstituttet, tror forklaringen kan være å finne i Antarktis. Isen i Sørishavet har gått tilbake og med det har også mengden krill blitt betydelig redusert. Krill er en av de viktigste næringskildene for vågehvalen i Sørishavet. Japanske forskning viser at antall vågehval i Sørishavet har minket i senere tid. Spekklaget på den gjenværende vågehvalen er redusert; noe som kan bety at det er redusert tilgang på mat.

– Hvalen følger maten. Det er mulig at matmangelen i sør gjør at den antarktiske vågehvalen må helt nord til våre havområder for å finne nok å spise, sier Nils Øien.

Internasjonal hvalfangstskepsis

Selv om det foreløpig ikke er vitenskapelig bevist hvorfor vågehvalen begir seg på slike lange vandringer, om dette er en ren tilfeldighet eller starten på en trend, har funnene fra DNA-registeret vekt internasjonal interesse. Hvalene troner øverst i næringskjeden, og drastiske endringer i deres oppførsel kan være en indikator på miljøforandringer.

I tillegg er hvalfangst omdiskutert, noe Kevin Glover og kollegaene har fått merke. Til tross for at disse hvalene ikke er fanget for forskningsformål, prøvene kommer fra kommersiell fangst, var det ikke lett å få publisert arbeidet.  Det tok to år og flere avslag fra andre tidsskrift før artikkelen ble antatt i Plos One.

– Vi opplevde å bli avvist uten vitenskaplig begrunnelse, andre sa rett ut at de ”ikke tok” i hvalsaker fra Norge. Det viser at selv i vitenskaplige miljøer så er det mye synsing og følelser som blir lagt til grunn når det kommer til hvalfangst og hvalforskning, sier Kevin Glover    

DNA-register vågehval

Da vågehvalfangsten startet opp igjen opprettet norske myndigheter et DNA-register (1996) med prøver fra samtlige hval fanget av norske hvalfangere. 

Havforskningsinstituttet har hatt ansvar for de praktiske detaljene siden starten, og for DNA-analysene siden 2007

DNA-analysene som inngår i vågehvalregisteret er basert på de samme prinsippene som ligger til grunn for politiets DNA-register

Formålet med databasen er blant annet å overvåke handel med hval fanget på norsk kvote. På den måten vet kjøpere av norsk hvalkjøtt at produktet er fra lovlig fangst

Informasjon fra databasen brukes også av forskere i arbeidet med å utvikle nye metoder for å beregne bestanden av vågehval.

Norsk vågehvalfangst

• I 1986 klassifiserer IWC (the International Whaling Commission) vågehval i Nord-Atlanteren som fredet. Norge vedtar å stoppe fangsten til bestanden er bedre undersøkt.
• Norge starter opp igjen fangst på kommersiell vågehval i 1993 under forutsetning at forvaltningen er bærekraftig.  
• Siden har fangstene holdt seg stabile på rundt 500 hval per år.   
• Vågehval beskattes i Nordsjøen, langs Norskesjøen, i Barentshavet, ved Jan Mayen og Svalbard. Det ferskeste estimatet fra dette området er på 81 400 dyr (2005). 

Kontaktpersoner

Kevin Glover
480 40 035