Hopp til hovedteksten
laks i oppdrett
Utskriftsvennlig versjon

Hvor rømmer laksen?

Havforskningsinstituttet har gjennomført en rekke simulerte rømminger de siste årene for å få mer informasjon om hvordan rømt laks sprer seg og overlever. Gjenfangsten av voksen laks varierer svært mye mellom kyst- og fjordområder. Fra 0 til 70 % av rømt voksen laks blir gjenfanget, mens gjenfangstprosenten av smolt i våre forsøk er mellom 0,1 og 1 %. Voksen laks ble oftest fanget igjen i sjøen kort tid etter rømming, mens rømt smolt ble gjenfanget etter ett eller flere år – på veg mot eller i ferskvann.

I våre forsøk varierer gjenfangst av voksen laks fra 0 til over 50 % i løpet av de første månedene etter rømming. Utsettingsstedet og fiskeinnsatsen i det aktuelle området forklarer mye av disse forskjellene. Få fisk er gjenfanget etter slipp fra anlegg som ligger ut mot åpent hav. Trolig skyldes det en kombinasjon av at fisken sprer seg fortere i slike områder, og at det er mindre fiske etter laks i ytre strøk. I kystområder er gjenfangsten 6-7 % etter slipp om sommeren, hovedsakelig fanget i kilenøter. I fjorder, som i Hardangerfjorden, ligger gjenfangstene fra 7 til over 50 % i flere tilfeller. Dette kan forklares med at en stor andel av fisken oppholder seg i fjordbassenget i flere måneder. Fisken beveger seg mye rundt i fjorden og blir dermed tilgjengelig for fritidsfiskere som fisker med garn i området. Fangsten har foregått i to-tre måneder.

Lite fisk gjenfanges tett ved anlegget de rømte fra. Selv i Hardangerfjorden har fisken spredd seg over et areal på flere kvadratmil etter noen få dager, og de fleste gjenfangstene er tatt innenfor en strekning på nærmere 10 mil. Vår erfaring er derfor at gjenfangst i sjø må dekke et stort område og vare i mange uker dersom fisken ennå oppholder seg i området.

Gjenfangstmønsteret etter slipp av voksen laks er forskjellig fra resultatene av slipp av oppdrettet smolt. Smolten blir nesten alltid gjenfanget som voksen gytemoden laks på vei mot eller i ferskvann ett eller flere år etter utsett. Flertallet av voksne laks som rømmer er umodne når de rømmer og når de gjenfanges like etter rømmingen – og laksen går normalt ikke opp i elvene før den blir kjønnsmoden. Mye av den voksne laksen som rømmer overlever ikke så lenge. Gjenfangstene i elv er oftest rapportert i rømmingsåret, noe som kan bety at kjønnsmodningsprosessen allerede hadde startet i disse fiskene da de rømte. De fleste rapportene vi har fått om rømt voksen fisk i elver er kommet fra elver i fylket eller landsdelen hvor fisken ble satt ut. Etter store rømmingsepisoder bør en derfor være spesielt nøye med overvåkingen i elver i regionen gjennom første sesong etter rømming.

Atferdsstudier av rømt laks har vist at den har evne til å gå dypt, i noen tilfeller ned til flere hundre meter. Tendensen er imidlertid at den rømte fisken går relativt høyt i vannet, i hovedsak høyere enn 4 meters dyp. Den trekker et par meter ned på dagtid, spesielt hvis det er sol, men går nærmere overflaten om natten. Denne atferden er gunstig for å fange laksen med tradisjonelle redskaper som kilenøter og flytegarn.

Resultatene fra våre utsettingsforsøk viser høyere gjenfangster enn vi ventet ut fra næringens erfaringer etter større rømmingsepisoder. I et gjenfangstfiske etter en større rømming i Altafjorden for noen år siden oppnådde en nesten 3 % gjenfangst, mens våre merkeforsøk i forbindelse med denne rømmingsepisoden gav 7 %.  En av grunnene til dette kan være ufullstendig rapportering av rømt laks.

For å lære mest mulig av større rømminger er det viktig at det gjøres en innsats for å samle inn informasjon om fisket som har vært foretatt, ikke bare i forhold til fangsten av laks, men også i hvilken grad fisket har beskattet andre arter.

Fakta om rømt fisk og genetisk påvirkning

Reproduktiv isolering av oppdrettsfisk er en samlebetegnelse for alle tiltak som kan settes inn for å hindre at oppdrettsfisk sprer genene sine i naturen og har negativ effekt på ville bestander. Hvilke tiltak som er mulig å sette inn, varierer fra art til art. Vi arbeider med steril fisk, populasjoner med kun ett kjønn samt lysstyring med fokus på om vi kan finne metoder som er akseptable ut fra fiskevelferd.

Rømt fisk og genetisk påvirkning

Fakta om oppdrett

Havforskningsinstituttet gir forvaltningsstøtte og kunnskapsbaserte råd til statsforvaltningen, i første rekke Nærings- og fiskeridepartementet og underliggende etater som Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Bak rådene ligger et omfattende arbeid med forskning og overvåking innen ulike
områder som miljøeffekter, smittespredning og dyrevelferd.

Oppdrett

Kontaktpersoner