Før det ble påvist at verdenshavene bokstavlig talt kryr av virus, rådet det synet at de organismene man så også var de mest tallrike. Algene var kjent, men bakterier og virus var det nesten ingen som brydde seg om. På slutten av 1980-tallet utviklet en forskergruppe fra Bergen en metode som gjorde det mulig å høste og telle bakterier og virus i sjøvann. De fant en million bakterier og mellom 10 og 100 millioner virus per kubikkcentimeter sjøvann.
Paradigmeskifte
– Det ble på mange måter et paradigmeskifte; man innså at mesteparten av livet på jorden er bakterier og virus, sier Øivind Bergh fra Havforskningsinstituttet. Sammen med Yngve Børsheim (også han fra Havforskningsinstituttet) og Gunnar Bratbak og Mikal Heldal fra biologisk institutt på Universitetet i Bergen publiserte han resultatene i Nature i 1989. Artikkelen "High abundance of viruses found in aquatic environments” er nå hedret med John Martin-prisen.
Yngve Børsheim (t.h.), Gunnar Bratbak og Mikal Heldal ble overrekt prisen under ASLO-kongressen i San Juan i Puerto Rico.
Virus – bare kjemi?
Metoden forskerne brukte var egentlig et columbi egg. Ved hjelp av en sentrifuge klarte de å skille partikler fra vannet og ned på en film hvor de kunne telles ved hjelp av et elektronmikroskop. Ettertiden har bekreftet at det var virus de så.
Men hva er et virus? Er det en levende organisme eller ikke? Det blir på mange måter et filosofisk spørsmål, forklarer Øivind Bergh.
– Virus er egentlig bare molekyler; ren kjemi så lenge viruset oppholder seg utenfor andre levende organismer. Først når de kan snylte på andre er de i stand til å formere seg.
De små prikkene er virus. De store, avlange er bakterier. Bilde fra tellingen i 1989.
Viktig faktor i havet
Virusene sørger for en effektiv transport av genmateriale mellom bakterier som ellers står genetisk fjernt fra hverandre, og det gir en enorm ”omrøringshastighet” i den bakterielle verden. Den tette genetiske kontakten gjør at bakteriene kanskje kan sees på som én ”superorganisme”.
– All vår viten tyder på at mesteparten av biomassen på jorda er bakterier og virus. Når virusene utgjør en så stor del av den totale biomassen på jorden, legger de også spillereglene for alt annet liv, sier Øivind Bergh.
Sterkt bergensmiljø
Virusøkologi er en relativt ung vitenskap. Bergensmiljøet har spilt en markant rolle, også internasjonalt. Øivind Bergh trekker spesielt fram professor Tron Frede Thingstad fra biologisk institutt ved Universitetet i Bergen, for øvrig den eneste nordmann som tidligere har mottatt John Martin-prisen, som en av pionerene innefor disiplinen. Han var blant de første som inkluderte bakteriene i næringsnettet og introduserte begrepet ”the microbial loop”.
– Forskningen på marin mikrobiell økologi i Bergen er i verdensklasse. Denne prisen er en anerkjennelse av hele bergensmiljøet, sier Øivind Bergh.
Prisen deles ut under ASLO-kongressen i San Juan i Puerto Rico onsdag 16. februar. Gunnar Bratbak mottar prisen på vegne av forfatterne. Yngve Børsheim deltar også på kongressen.
