Hopp til hovedteksten
Lakselus paa fisk
Foto: R. M. Serra Llinares
Utskriftsvennlig versjon

Mye lakselus i 2011

I enkelte områder med mye oppdrett har infeksjonstrykket fra lakselus på vill laksefisk forverret seg i år sammenlignet med i fjor. Særlig sjøørreten er hardt rammet, og i enkelte områder med mye oppdrett ble også laksesmolten utsatt for mye lus. Lyspunktene er at det i noen områder er funnet mindre lus i år enn i fjor, og laksesmolten kom seg sannsynligvis ut av mange fjorder før infeksjonspresset økte.

Til tross for de omfattende bekjempelsestiltakene som er gjennomført mot lakselus av både forvaltningen og oppdrettsnæringen i 2011, er det sannsynlig at lakselus har bestandsregulerende effekt spesielt på sjøørret langs kysten.

Sjøørret

Områdene der det er funnet mye lus på sjøørret er:

  • nord i Ryfylke
  • Hardanger
  • delvis Sognefjorden
  • Trondheimsfjorden
  • Namsenfjorden

Nord for Trøndelag ble det i noen områder funnet en betydelig økning og etter hvert også mye lakselus på sjøørret i 2011 sammenlignet med tidligere år, men det er fremdeles mindre lus i dette området enn lenger sør. Økningen kom først mot slutten av sommeren, dermed ble effekten mindre alvorlig siden mesteparten av gytefisken hadde vandret tilbake til ferskvann og det er mest ungfisk i sjøen i august. I tillegg hadde sjøørreten hatt en lang beiteperiode i sjøen før infeksjonspresset økte, dermed var den i stand til å takle negative effekter av lus bedre enn om økningen hadde kommet tidligere. Det ble funnet mer lus enn i fjor i følgende områder i nord:

  • nord i Nordland
  • Finnmark

Områder med mindre eller like mye lus på sjøørreten i år enn i 2010:

  • sør i Ryfylke
  • Storfjord- og Romsdalssystemet
  • Vefsn
     

Dette indikerer også at laksesmolten kan ha kommet seg ut av disse fjordene uten for mye lus.

Laksesmolt

For laksesmolten kan situasjonen være bedre enn for sjøørreten, men også den ble sannsynligvis utsatt for høyere infeksjonspress i enkelte områder i år enn de siste årene. Områdene der det var høyere infeksjonspress på laksesmolt er:

  • Hardanger
  • Sognefjorden
  • Trondheimsfjorden

Disse resultatene kan indikere at de synkroniserte våravlusningene i enkelte oppdrettsintensive områder ikke har greid å holde infeksjonspresset lavt under deler av utvandringen til laksesmolten i slutten av mai og begynnelsen av juni. Brakkleggingen av ytre del av Hardangerfjorden synes totalt sett heller ikke å ha hatt tilstrekkelig effekt, fordi redusert infeksjonspress i ytre Hardanger synes oppveid av økt infeksjonspress i midtre og indre Hardanger.

I følge forskerne kan situasjonen for laksesmolt fort bli like alvorlig som den alt er for sjøørreten i de mest oppdrettsintensive områdene av norskekysten. Dette kan skje dersom det igjen blir høyere sjøtemperaturer om vinteren og våren og mindre ferskvann i fjordene enn det har vært de siste årene, eller ved at kjemikaliene som brukes til avlusing fortsetter å miste sin effektivitet.

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Sjøørret mest utsatt for lus

Årsaken til at laksesmolten sannsynligvis ikke blir like hardt rammet av lakselus som sjøørret, er at laksesmolt kommer fra elvene, svømmer ut fjorden og deretter ut i havet på beitevandring mens sjøørret er i fjordsystemene hele sommeren. Sjøørreten blir dermed utsatt for kontinuerlig luseinfeksjon hele sommeren, mens laksesmolten ”bare” svømmer gjennom eventuelle områder med høyt infeksjonspress. I tillegg er de synkroniserte våravlusningene av oppdrettsfisk innrettet mot å holde infeksjonstrykket lavt under utvandringsperioden til laksesmolt, noe som gjør at det sannsynligvis er mindre lus i fjordene på denne tiden enn det ville vært uten slike avlusinger.

Hvordan overvåke lakselus

En kombinasjon av telling i oppdrettsanlegg, et tilstrekkelig antall overvåkningsbur og direkte overvåking på vill laksefisk, helst med trål (laksesmolt) og garn/ruse (sjøørret og sjørøye), er den beste måten å overvåke infeksjonspresset på vill laksefisk langs norskekysten.


les mer

Risikorapport om oppdrettsnæringen

I rapporten ”Risikovurdering – miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett” vurderes smittespredning, genetisk påvirkning på villfisk, samt utslipp av næringssalter, organisk materiale og legemidler. Vurderingene er gjort opp mot de overordnede målene Fiskeri- og kystdepartementet har definert i ”Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring” fra 2009.

Kontaktpersoner

Pål Arne Bjørn
976 17 140