Hopp til hovedteksten
Sild i stim
Utskriftsvennlig versjon

Frarår boring i gytefelt for sild og lodde

Havforskningsinstituttet mener det ikke bør gis åpning for oljevirksomhet i områder hvor silda og lodda gyter. Dette er konklusjonen i instituttets høringsuttalelse til Olje- og energidepartementets forslag til utvidelse av områder i den såkalte TFO-ordningen (tildeling i forhåndsdefinerte områder).

De to blokkene som er foreslått i Nordsjøen dekker delvis gytefeltene for norsk vårgytende sild og overlapper gyteområdet for kysttorsk. Blokkene ligger også oppstrøms for gytefeltene til sild, torsk og sei på Mørebankene. Havforskningsinstituttet mener at den delen av blokk 36-1 som overlapper sildas gytefelt ikke bør åpnes. På resten av denne blokka og blokk 36-4 bør det ikke bores i oljeførende lag fra 1. mars til 31. august. Det må heller ikke slippes ut kjemikalier, borekaks eller produsert vann i området.

I Norskehavet er det foreslått å åpne 13 blokker som alle ligger i særlig verdifulle områder (SVO). De fleste ligger i Eggakanten hvor snabelueren har sine gytefelt. Elleve av blokkene ligger oppstrøms for gytefelt for sild, torsk, hyse og sei i Lofoten–Vesterålen. Havforskningsinstituttet mener det ikke må bores i noen av disse blokkene mellom 1. mars og 31. august, og at det heller ikke her må slippes ut kjemikalier, borekaks eller produsert vann.

Olje- og energidepartementet har foreslått at 36 blokker skal komme inn under TFO-ordningen i Barentshavet. Ni av disse overlapper delvis loddas gytefelt, og Havforskningen frarår derfor at disse delene åpnes for boring. I resten av de foreslåtte områdene tilrår instituttet at det ikke bores i perioden fra 1. mars til 31. august og at det settes krav til null fysiske utslipp av kjemikalier, borekaks og produsert vann.

Havforskningsinstituttet har vurdert iboende naturressurser og sårbare organismer og habitater i hver enkelt blokk. Vurderingen er gjort basert på den mest oppdaterte kunnskapen, blant annet fra tokt i 2010 og 2011, altså ny og oppdatert kunnskap som er hentet inn i arbeidet forvaltningsplanene for Norskehavet og Lofoten–Barentshavet.

-I vurderingene av miljøkonsekvensene har vi sett på mulige konsekvenser av både operasjonelle utslipp (produsert vann, kjemikalier og borekaks) og uhellsutslipp i blokken. Et viktig element i denne rådgiving er bruk av føre-var prinsippet. Havforskningsinstituttet mener at føre-var prinsippet må legges til grunn i situasjoner der det er stor grad av usikkerhet knyttet til ventede effekter av petroleumsaktiviteten. Der det er realistiske muligheter for at disse effektene er store og vil ha vidtrekkende og/eller langvarige konsekvenser på økosystemet, bør det ikke tillates slik aktivitet før usikkerheten eller muligheten for alvorlige konsekvenser er redusert, sier Erik Olsen som leder Havforskningsinstituttets olje–fisk-program.

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256