Hopp til hovedteksten
Fjord
Utskriftsvennlig versjon

Finner ikke tegn til overgjødsling

Utslippene av næringssalter fra oppdrettsnæringen i Hardanger- og Boknafjorden er sannsynligvis for små til å forårsake overgjødsling. I begge fjordene er konsentrasjonen av næringssalt innenfor grensene for God til Meget god status etter kriterier som Klif har fastsatt. Det er konklusjonen fra en ekspertgruppe som er oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet i samråd med Miljøverndepatementet.

Både i Hardanger- og Boknafjorden er det stor vannutskiftning. Vannutskiftingen skyldes tidevann og tetthetsdreven strøm, og bidrar til stor transport av næringsstoffer inn og ut av fjordsystemene. Det er ikke funnet målbare endringer i næringssaltkonsentrasjonene hverken i vinterhalvåret eller sommerhalvåret i de to fjordene, og bidraget fra dagens matfiskproduksjon synes for små til å forårsake overgjødsling. Ekspertgruppen har vurdert tilgjengelige data fra de to fjordene og ikke funnet noen tegn på økning i planteplanktonbiomassen. Overgjødsling defineres som en økning i planteplanktonbiomasse på 50 % (OSPAR).

I Hardangerfjorden er nye undersøkelser av makroalger sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse som ble gjort på 1950-tallet. Resultatet viser at det i dag er flere arter til stede i fjorden enn tidligere, og det er et høyere innslag av sørlige arter. Forekomsten av habitatbyggende arter, som tang og tare, er uendret. Det er ingen tegn til at nedre voksegrense for sukkertare er endret verken i Hardangerfjorden eller Boknafjorden. I Hardangerfjorden settes ofte denne grensen av kråkebollebeiting. Sukkertare vokser ned til 20 - 25 m flere steder i Boknafjorden.

Lokale effekter kan forekomme

Selv om det ikke er målt økte næringssaltverdier i de frie vannmassene i oppdrettsintensive områder (unntatt i umiddelbar nærhet til merder) kan det være risiko for lokale effekter av overgjødsling i områder med dårlig vannutskiftning. I umiddelbar nærhet til anleggene kan det forekomme effekter i strandsonen i en avstand på 500-1000 meter fra anlegget. Det er registrert minimal påvirkning ved anlegg som ligger i områder med god vannutskiftning. Det kan være noe påvirkning i nærområdet til anlegget i indre fjordområder, særlig når anlegget ligger nær land.

Den fastsittende algevegetasjonen blir ofte brukt som en indikator på overgjødsling i grunne områder. Sunn og frisk tang- og tarevegetasjon gjenspeiles i at den har relativt lite hurtigvoksende ettårige påvekstalger. Imidlertid kan det forekomme mye påvekstalger i perioder i begge de undersøkte fjordene, avhengig av årstid. Ekspertgruppen vurderer det slik at det er vanskelig å konkludere med en årsak til at det til tider er mye påvekst på tang og tare, da dette er et fenomen som også er observert i åpne kystområder uten påvirkning fra næringssaltutslipp. 

Foreslår overvåking

Med en stadig økende produksjon av oppdrettsfisk i Norge, fastholder gruppen at situasjonen i fjordene bør følges nøye. Ekspertgruppen foreslår at det opprettes et godt utviklet overvåkingsnettverk i både Hardanger- og Boknafjorden. Sammen med et godt utviklet stasjonsnett, vil det sikre at rutinemessige prøver kan bli tatt ofte nok. Med en slik overvåking vil det i fremtiden bli mulig å fastslå om det har skjedd endringer.

Bæreevne

Bæreevnen for en oppdrettslokalitet eller et område defineres som den mengden oppdrettsorganismer vi maksimalt kan produsere uten at miljøvirkningene overskrider omforente tålegrenser. Disse grensene for tillatte påvirkninger skal være målbare og de kan ikke overskrides dersom oppdrettsnæringen skal være bærekraftig.

Bæreevne

Ekspertgruppen

I januar 2011 oppnevnte Fiskeri- og kystdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet en ekspertgruppe for vurdering av overgjødslingssituasjonen langs kysten av Norge. Gruppens mandat var å vurdere situasjonen langs kysten med et spesielt fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden på Vestlandet, samt å utarbeide en rapport der situasjonen beskrives og årsak og virkning belyses. 
 

Medlemmene i gruppen:

  • førsteamanuensis Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen)
  • seniorforsker Hartvig Christie (Norsk institutt for vannforskning)
  • seniorforsker Trine Dale (Norsk institutt for vannforskning)
  • seniorforsker Hein Rune Skjoldal (Havforskningsinstituttet)
  • seniorforsker Vivian Husa (Havforskningsinstituttet)
  • professor Yngvar Olsen (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim)
  • professor Stein Fredriksen (Universitetet i Oslo, gruppens leder)

Kontaktpersoner

Hein Rune Skjoldal
905 72 356
Vivian Husa
915 38 429
Beate Hoddevik
908 21 630