Kronikk i Nordlys 30.08.2011: Det nære forskningssamarbeidet mellom Havforskningsinstituttet og PINRO har medvirket til at Barentshavet i dag er blant de best forvaltede havområdene i verden; med store fiskebestander som gir bærekraftig og god årlig avkastning.

Tråldører brukes til å holde trålen åpen når den taues etter fiskefartøyet. Med luker i tråldørene som kan justeres individuelt under tauing, kan fiskerne holde dørene på riktig dyp under vanskelige strømforhold, under svinging og ved tråling i en bakkeskråning.

I går gjekk ”Christina E” frå Tromsø og starta sin del av økosystemtoktet i Barentshavet. Fiskefartøyet er leigd inn som erstatning for ”G.O. Sars”, som for tida er til reparasjon.

Kronikk i Nordlys 23.08.2011: Havretten er i stadig utvikling. Mer vern av natur i havområdene utenfor nasjonal jurisdiksjon står nå på dagsordenen i FN. En allianse mellom utviklingsland, EU og miljøvernorganisasjoner vil ha en ny, internasjonal avtale for bevaring av biologisk mangfold til havs, i områdene utenfor nasjonal jurisdiksjon. Hva innebærer det?

For første gong på tre år er det Austlandet som har dei beste hummarfangstane. Hummarfangstane generelt er også sakte på veg oppover; etter meir enn 40 år med låg hummarbestand og små fangstar. 

Årets norsk-russiske havforskersymposium går av stabelen på Svalbard. Symposiet finner sted i Longyearbyen i dagene 6. – 9. september. I år skal forskerne se på hvordan de langsiktige klimaendringene fører til økte temperaturer, mindre is og dermed et varmere hav i nord. Samtidig står forskerne overfor en annen utfordring når de skal analysere utviklinga i Barentshavet, fordi den kortsiktige utviklingen (siden 2006) viser temperaturfall og mer is på havet.

I sommer har Havforskningsinstituttet gjennomført et ekstraordinært tokt for å kartlegge utbredelsen av makrell. Foreløpige resultater viser at det står makrell spredt i store områder av norsk sone, mens den tidligere har stått lenger vest og nord.

I fjor vart omtrent 140 000 sterile oppdrettstorskar produsert ved Parisvatnet, Havforskingsinstituttet sin feltstasjon i Øygarden. Det er fyrste gong i verda at så mange sterile torskar er produsert på ein gong. No sym dei rundt i eit kommersielt anlegg i Gulen i Sogn og Fjordane, der vekst og andre produksjonsparametre skal målast under oppdrettstilhøve.

For første gang er det vitenskapelig bevist at rømt oppdrettslaks har påvirket ville laksebestander langs hele norskekysten genetisk. Undersøkelser av laks fra 21 elver langs hele kysten viser at laksebestandene i minst seks av elvene er genetisk påvirket av rømt oppdrettsfisk.

En ny modell som viser lusespredning over et større geografisk område enn tidligere modeller, bekrefter teoriene om at strøm kan spre lakseluslarver over store avstander. Resultatene viser at på for eksempel Vestlandet kan lakselus bli spredd både i og mellom fjorder og de kan bli ført ut i Nordsjøen før de driver tilbake til kysten. Lus kan også spres nordover og sørover langs kysten.

Torskegenomet er kartlagt og den nye kunnskapen får mange bruksområder på Havforskingsinstituttet. Blant annet vil det bli lettere å finne ut hvordan torsken takler forurensning, klimaendringer og havforsuring. 

Felles forståelse av indikatorer og grenseverdier og opptrapping av overvåkingsprogrammene er sentrale faktorer for å nå målet om et mer effektivt og bærekraftig havbruk, heter det i Havforskningsinstituttets høringsuttalelse til Gullestad-rapporten.

Havforskningsinstituttet, NIFES og Nofima inviterer interesserte journalister til frokost på Rica Nidelven Hotel i Trondheim onsdag 17. august kl. 0900–1100.