Hopp til hovedteksten
laks i oppdrett
Utskriftsvennlig versjon

Godt grunnlag for videre diskusjoner

Felles forståelse av indikatorer og grenseverdier og opptrapping av overvåkingsprogrammene er sentrale faktorer for å nå målet om et mer effektivt og bærekraftig havbruk, heter det i Havforskningsinstituttets høringsuttalelse til Gullestad-rapporten.

I februar mottok Fiskeri og kystdepartementet rapporten ”Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen – areal til begjær” fra Gullestad-utvalget. I rapporten blir det mellom annet foreslått å dele kysten inn i adskilte produksjonsområder med tilhørende utsettsoner. Rapporten lister også opp aktuelle indikatorer og handlingsregler som kan tas i bruk for å avdekke og bøte på negativ miljøpåvirkning i produksjonsområdene.

God statusoversikt

Havforskningsinstituttet er i grove trekk enig i konklusjonene i rapporten, men har også noen tilleggskommentarer til de foreslåtte tiltakene. 

– Rapporten gir en god statusoversikt over havbruksnæringen. Denne kunnskapen må tas videre slik at vi får en felles plattform for å drøfte hvilke konkrete tiltak som bør settes inn for å nå målsettingen om et bærekraftig havbruk, sier forsker Karin Kroon Boxaspen, som har koordinert arbeidet med Havforskningsinstituttets.høringsuttalelse.

Indikatorer og grenseverdier

I fjor høst kom instituttet med en risikovurdering av norsk havbruk. I vurderingen blir blant annet antall lakselus per villfisk og prosentandel rømt oppdrettslaks i elvene foreslått som indikatorer. I vurderingen blir det også drøftet hvilke terskelverdier som bør settes for de ulike indikatorene (for eksempel 0,1 lus per gram villfisk og fem prosent rømt fisk i elv). 

– Det er viktig at vi har felles forståelse av hva vi skal måle og hvor vi skal sette grenseverdiene. Handlingsreglene må også komme på plass slik at vi er enige om hvordan vi skal reagere før det oppstår en situasjon, sier Kroon Boxaspen.