På økosystemtoktet i mai måler eit internasjonalt lag av forskarar kor mykje sild det er i Norskehavet. Sildekvotane har minka dei siste åra, og toktet kan gje ein peikepinn på om nedgangen vil halda fram eller om det lysnar for sildefisket.

Havforskningsinstituttet gjennomførte i 2008 en studie av hummerfisket på Sørlandet for å beregne hvor mye som fanges totalt sett. Våre funn viser at den faktiske fangsten er 14 ganger høyere enn det som blir rapportert.

I dag drog havforskarane Michel Poltermann og Iljas Sjafikov til Austisen for å forske på den lokale bestanden av grønlandssel. Forskarane er med selfangstskuta ”Polynya Viking” frå Tromsø.

Frem til nå har det manglet pålitelige anslag på hvor mye turistene fisker i Norge. I flere tidligere undersøkelser har det vært store sprik i anslagene på den rapporterte fangstmengden. Dermed har en stor grad av synsing fått prege debatten om hvor mye det fiskes langs kysten.

Årets første MAREANO-tokt med "G.O. Sars" startet fredag 15. april. Etter 7-8 timers gangtid med forskningsfartøyet nådde vi frem til den første stasjonen kl. 23, bare 20-25 km utenfor Sørøya i Finnmark. En oppsiktsvekkende høy forekomst av sekkedyr (Tunicata) ble sett langs hele den 700 m lange video-linjen.

Det norske kronprinsparet besøkte forskingsskipet "Dr. Fridtjof Nansen" då det låg til kai i Tema havn i Ghana denne veka.  

Havforskingsinstituttet ber om ei streng tolking ved innføring  av frysing av tillatt biomasse i oppdrettsanlegg i Hardanger. I tillegg må det kome andre meir målretta tiltak for å få ned smittepresset av lakselus, andel rømt oppdrettsfisk i elvane og moglegheit for genetisk påverknad på dei ville laksestammane.

To dager med møter med ulike amerikanske etater har vist tydelig det enorme apparatet som ble satt i verk for å håndtere oljeutslippene etter Deepwater Horizon-katastrofen. Blant de store faglige utfordringene som ingen ennå har gode svar på, er hva som skjer med marine organismer når det blir brukt oljeoppløsende kjemikalier på dypt vann.
 

Rekebestanden i Nordsjøen og Skagerrak er fremdeles på et veldig lavt nivå; ferske målinger indikerer en ytterligere nedgang siden i fjor. Lyspunktet er at rekrutteringen er noe bedre.

Det er målt rekordhøy konsentrasjon av torskeegg utenfor kysten av Nordland: –  For øyeblikket svever det i størrelsesorden hundre tusen milliarder levende torskeegg i et belte langs kysten. Naturforholdene de neste tre månedene avgjør hvor mange av eggene som overlever og vokser opp, sier Svein Sundby fra Havforskningsinstituttet.    

Om det er nok mat i havet, om vegetabilsk laksefôr er bærekraftig og om utslipp fra fiskeoppdrett kan utnyttes er blant temaene i årets utgave av Havforskningsrapporten.  Rapporten presenterer et utvalg av forskningsaktivitetene på Havforskningsinstituttet,  og innholder artikler innen områdene akvakultur, kyst og hav. I tillegg gir rapporten oppdatert kunnskap og nøkkeltall både om de kommersielle og noen av de lite utnyttede ressursene langs kysten og i havet. Artene presenteres alfabetisk i andre halvdel av rapporten. Fra i år av er også antarktisk krill og steinbit med på listen.

Denne uken er en delegasjon fra Havforskningsinstituttet, Kystverket og Fiskeri- og kystdepartementet i USA for å lære mer om håndtering av et av historiens største oljeutslipp og hvordan amerikanernes risikovurderinger er blitt endret av miljøkatastrofen som ingen trodde kunne skje.

Verdas største førekomstar av torsk, sild, makrell og lodde lever i norske havområde. Dei siste åra har ein del av desse bestandane nådd nye høgder. Men at havet kokar av fisk treng ikkje berre vera positivt. Dersom dei svære fiskestimane beitar ned livsgrunnlaget sitt, er det ikkje så feitt å vera norsk fisk lenger.  

Norske forskarar har utvikla ei teine som kan koma til å bety mykje for fiskarane på Mauritius. Teina er miljø- og bruksvenleg, og passar godt i dei tempererte, fiskerike farvatna rundt øyriket, og elles i tropiske havområde.

Første toktet i det norsk-kinesiske krillsamarbeidet i Sørishavet har resultert i gode data på krill og pingvinfordeling rundt South Orkney Island. 6. og 7. april møtest norske, amerikanske og britiske forskarar i Bergen for å diskutere korleis krillundersøkingane i dei ulike landa kan integrerast.

Marine bevaringsområder kan gjøre økosystemene mer robuste, slik at de bedre tåler naturlige svingninger i miljøforhold, stress fra fiskerier og annen menneskelig aktivitet. 

I den reviderte forvaltningsplanen for Lofoten–Barentshavet senkes miljøkravene for utslipp fra petroleumsvirksomhet. Nå tillates utslipp av produsert vann og borekaks, noe som ikke var tillatt i den gamle forvaltningsplanen.

Like etter ”Full City”-grunnstøtningen ble det funnet forurenset fisk, krabbe og reker i området. Noen måneder etter var nivåene tilbake på normalen. Miljøundersøkelsene har avdekket betydelig forurensning av blåskjell enkelte steder. Men dette kommer i hovedsak fra andre kilder.

Det har aldri tidligere vært målt mer skrei enn under årets skreitokt. For første gang på flere år er det også registrert store mengder skrei øst i Lofoten.

Torsken ser ut til å gyte seinare i år enn i fjor. – I år er det mange nyleg befrukta egg i prøvane våre og få egg kor larven er i ferd med å sprenge seg ut av egget. I fjor var det motsett, og eg anslår at gytinga har komme i gang bortimot ei veke seinare i år enn i fjor, seier overingeniør Magnus E. Johannessen.