Hopp til hovedteksten
Sekkedyr
Enorme mengder sekkedyr (Tunicata) utenfor Sørrøya sammen med kråkebollen Echinus som for anledningen har ”pyntet” seg med både sekkedyrbarn og en stortarebit. Stortare ble funnet ned til 37 m dyp.
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Kartlegger utenfor Finnmark

Årets første MAREANO-tokt med "G.O. Sars" startet fredag 15. april. Etter 7-8 timers gangtid med forskningsfartøyet nådde vi frem til den første stasjonen kl. 23, bare 20-25 km utenfor Sørøya i Finnmark. En oppsiktsvekkende høy forekomst av sekkedyr (Tunicata) ble sett langs hele den 700 m lange video-linjen.

Også på en nærliggende stasjon, bare 5-6 km lenger vest, ble lignende "matter" av sekkedyr observert. En og annen kråkebolle pyntet med små sekkedyr ble også sett. Ikke mindre interessant var forekomsten av stortare, dog ikke særlig høye planter, ned til 37 m dyp. Det viser at lyset trenger ganske dypt ned i de klare vannmassene her. Også forekomster av kalkalger ble registrert. Denne algen dekker ofte stein og harde flater med sin rødaktige kalkoverflate. Av andre mer eller mindre dominerende dyregrupper som ble observert, kan svamp og o-skjell nevnes.

De aller fleste av de registrerte dyreformene kalles filtrerende. Dette skyldes at de pumper vann inn, filtrerer ut små matpartikler, som igjen fordøyes og skaffer dyrene tilstrekkelig næring. Slik "trekkes" matressurser ut av vannmassene og til bunnen der andre grupper overtar når de filtrerende dyrene dør. Altså overføres på denne måten biologiske ressurser til bunnmiljøet, som har den mest artsrike faunaen vi kjenner i våre kyst- og havområder.

Sekkedyr

Detaljer fra sekkedyrkoloniene på 30-50 m dyp utenfor Sørøya. Her sees tydelig to åpninger i sekkedyret: én for innstrømmende vann og én for utstrømmende vann etter at vannet er filtrert for matpartikler.

Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

Full storm

Femti km lenger nordøst ble det funnet en helt annen bunntype, nemlig skjellsand over store arealer. Selv om dette området syntes å ha lavt artsmangfold på sedimentoverflaten, var sandforekomstene og dannelsene av meterhøye sandbølger av stor interesse for geologene om bord. 

Lørdag tiltok dessverre vinden og økte opp til 27 m/s, altså full storm i kastene og opp mot maks. bølgehøyde på 5-6 m. I slikt vær stanser forskernes arbeid om bord opp. Tunge redskaper som bomtrål, grabb og bokskjernetakere krever forholdsvis rolig sjø for å kunne ta sine "jafs" av havbunnen. Ikke minst må videoriggen "Campod", som slepes etter fartøyet med 0,5 knops fart, stå trygt på plass i skipets hangar i påvente av roligere sjø. I skrivende stund har vår lille ekspedisjon, bestående av 11 forskere og et mannskap på 15, trukket seg tilbake mot land og håper værmeldinga får rett når det meldes spakning til frisk bris mandag.

Årets kartlegging

I år skal det gjennomføres kartlegging på bankene utenfor Finnmark (figur) og i Nordland VI, sørvest av Lofoten. Til sammen skal det gjennomføres ett ti-døgns tokt utenfor Finnmark og to tokt i Nordland med til sammen 45 toktdøgn. Til sammen skal et førtitalls stasjoner undersøkes ved hjelp av video-filming i 700 meters linjer, og med bruk av innsamlingsredskapene bomtrål, bunnslede og grabb.

Kart

Områdene utenfor Finnmark som skal kartlegges. Områdene i vest og i midt-området er prioritert på dette toktet.

Foto: MAREANO