Hopp til hovedteksten
Torskeegg fra Lofoten
  Ombord blir eggprøvene opparbeidet. Blant annet måles eggdiameteren i prøvene fra de ulike stasjonene.
Foto: Magnus Johannessen
Utskriftsvennlig versjon

Hundre tusen milliarder torskeegg

Det er målt rekordhøy konsentrasjon av torskeegg utenfor kysten av Nordland: –  For øyeblikket svever det i størrelsesorden hundre tusen milliarder levende torskeegg i et belte langs kysten. Naturforholdene de neste tre månedene avgjør hvor mange av eggene som overlever og vokser opp, sier Svein Sundby fra Havforskningsinstituttet.    

Målingene, som er gjort på Henningsværstraumen midt mellom Henningsvær og Stamsund, viser at det er 15 872 torskeegg per kvadratmeter sjøoverflate. Aldri før er det målt så høye konsentrasjoner. Det nærmeste man kommer er en rapport fra 1950, der det ble meldt om opp mot 13 000 egg per kvadratmeter overflate.

Rekordkonstrasjoner

Det er vårens store innsig av skrei i Lofoten og Vesterålen som står for den massive gyteinnsatsen.

– På 1970- og 1980-tallet var det på det meste rundt 7 000 egg per kvadratmeter overflate i dette området. Siste gang det ble målt svært høye konsentrasjoner av torskeegg og larver i Lofoten og Vesterålen var i 1992, men heller ikke de tallene er i nærheten av dagens rekordmåling, forteller Svein Sundby, som deltar på skreitoktet om bord på Havforskningsinsituttets forskningsskip F/F ”Johan Hjort”.

Ny sterk årsklasse?

Torskeeggene klekkes 3 uker etter befruktning. Sjansen for at torsken i egget når gytemoden alder kan være så liten som 1 til 25 millioner og risikoen for å stryke med er spesielt stor de første ukene og månedene. Torsken kompenserer for den høye risikoen med å gyte store mengder egg. En stor hunn kan gyte fem millioner egg hvert år. Det er nok at to av disse eggen overlever til voksen alder for å holde bestanden stabil. 

Naturforholdene de neste tre månedene avgjør hvor sterk 2011-årsklassen blir. En god årsklasse kan være 20 ganger større enn en svak.

Tett i Lofoten

– I Lofoten har vi noen av verdens tetteste forekomster av gytende fisk. Bare i Shelikof-stredet i Alaskagulfen, hvor Alaska-pollocken gyter, finnes det tilsvarende mengder av eggkonsentrasjoner . Men til forskjell fra i Lofoten, hvor eggene er pelagiske og flyter i overflatelagene, er pollockeggene mesopelagiske og konsentrert i dypet mellom 100 og 300 meter, sier Sundby.  
 

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Om eggmålingen

Posisjon: Henningsværstraumen midt mellom Henningsvær og Stamsund 

Gjort med T80 egghåv fra 100 meters dyp til overflaten

Størstedelen av eggene er konsentrert til de øverste 30 metrene av sjøen

75 % av eggene var i stadium 2 (1 til 5 dager gamle), 13 % i stadium 3 (5 til 7 dager gamle) og 12 % i stadium 4 (7 til 14 dager gamle)

Kontaktpersoner

Svein Sundby
481 23 621
Marie Hauge
975 68 384