Hopp til hovedteksten
Maling_av_hummer1000.jpg
 Måling av hummer
Foto: Tor Birkeland
Utskriftsvennlig versjon

Betydelige urapporterte fangster i hummerfisket

Havforskningsinstituttet gjennomførte i 2008 en studie av hummerfisket på Sørlandet for å beregne hvor mye som fanges totalt sett. Våre funn viser at den faktiske fangsten er 14 ganger høyere enn det som blir rapportert.

 Underrapporteringen skyldes dels at fritidsfiskere, som står for størstedelen av hummerfangsten, ikke er pålagt å rapportere om hummerfangst, og dels at yrkesfiskerne bare rapporterer inn en fjerdedel av hummerfangsten. På grunnlag av disse funnene mener vi det bør innføres et registreringssystem for både yrkesfiskere og fritidsfiskere.

Havforskningsinstituttet følger bestandsutviklingen for hummer nøye. Hummer (Homarus gammarus) ble i 2006 ført opp på den nasjonale rødlisten som ”nær truet”. I 2008 ble det innført en rekke nye reguleringer for fangst av hummer med blant annet økt minstemål, vern av rognhummer, reduksjon i antall teiner per fisker/båt og påbud om fluktåpninger.

Havforskningsinstituttet innhenter informasjon om hummerbestanden ved at et utvalg fiskere rapporterer årlig om sin fangst og innsats (antall teiner). Basert på disse rapportene beregnes det hvor mange hummer som tas i hver teine per døgn gjennom en sesong (fangstraten). Samtidig foreligger det landingsstatistikk for hummer omsatt gjennom salgslag, som reflekterer den lovlige omsetningen av hummer. Havforskningsinstituttets innsamling av fangstrate er uavhengig av landingsstatistikken.

Nedgang i fangstrate

Rapportene som Havforskningsinstituttet samler inn fra fiskerne, viser at det har vært kraftig nedgang i fangstraten siden 1960-tallet. Fra perioden 1928 til 1969 ble fangstraten redusert med 56 %. I samme periode viste landingsstatistikken en reduksjon på 80 %. I perioden fra 1960 til 1970 gikk fangstraten ned med 24 % mens landingsstatistikken viste en reduksjon på 74 %. Man ser altså at det er et påfallende misforhold mellom reduksjonen i fangstraten og reduksjonen i landingsstatistikken (omsatt hummer).

Det er klart at landingsstatistikken ikke viser den totale fangsten av hummer. Landingsstatistikken fanger ikke opp hummer som tas av fritidsfiskere, som ikke plikter å rapportere sine fangster. Heller ikke yrkesfiskernes eventuelle salg av hummer utenfor det offisielle salgsapparatet vil bli registrert i landingsstatistikken.

Hvorfor trenger vi å vite de totale fangstene?

Det er problematisk at det ikke er statistikk som viser hvor mye hummer som i realiteten tas ut. Kunnskap om den totale fangsten er helt essensielt for rådgivning og forvaltning. Hvis man ikke har kunnskap om den totale fangsten vil muligheten for effektiv forvaltning begrenses betraktelig. Uten kunnskap om hvor mye som blir fjernet fra bestanden, er det svært vanskelig å si noe om hvordan bestanden vil utvikle seg videre og hvordan den har utviklet seg fra tidligere tider. I tillegg er det viktig å få kunnskap om fangstene fra de ulike sektorer (for eksempel yrkesfiskere og fritidsfiskere) slik at forvaltningen kan gjøre treffsikre tiltak.

Beregning av totale fangster

For å få kunnskap om hvor mye hummer som faktisk fanges, har Havforskningsinstituttet utviklet en metode som ble testet ut på Sørlandet (Risør til Lindesnes fyr) i 2008. I hovedsak er det to typer data som måtte samles inn: i) Hvor mange teiner som stod ute under hummerfisket (også kalt innsats), og ii) hvor mange hummer hver teine fanget (fangst per enhet innsats). Har man kunnskap om disse to parametrene er det en grei vei å regne ut den totale fangsten. For å finne innsatsen i hummerfisket ble det designet tilfeldige kyst-hav transektlinjer som dekket hele studieområdet. Et transekt er i prinsippet en linje på GPS der man kjører med båt og teller antall hummerblåser som er innenfor en viss beregnet avstand fra båten. Hver femte hummerblåse ble registrert med eiers kontaktinformasjon og om det var yrkes- eller fritidsfisker som eide blåsen. De registrerte fiskerne ble deretter kontaktet og intervjuet om fiskeredskapene de hadde ute. Teinetellinger ble gjennomført gjennom hele den to måneder lange hummersesongen, der vi fikk god presisjon i beregningene av hvor mange teiner som stod ute. I samarbeid med frivillige fritidsfiskere ble det rapportert inn ukentlige fangstrater til Havforskningsinstituttet. Disse fangstratene ble testet opp mot intervjuer og opp mot de innrapporterte fangstratene fra yrkesfiskerne. Det kom tydelig frem at fritidsfiskere og yrkesfiskere ikke hadde noen statistiske forskjeller i fangstrate.

Totale landinger av hummer

Vårt estimat viser at det ble fisket 38 900 hummer (25,4 tonn) på Sørlandet i 2008. To av tre hummere ble fisket av fritidsfiskere. Den totale fangsten for yrkesfiskerne ble beregnet til å være 12 100 hummer (7,9 tonn). Til sammenligning var de rapporterte fangstene på 1,8 tonn. Totalt sett viste våre beregninger at de totale fangstene av hummer på Sørlandet var 14 ganger høyere enn de offisielt rapporterte landingene, og at tre av fire hummer som ble fisket av yrkesfiskere, ikke ble rapportert inn.
Vårt estimat er med all sannsynlighet et underestimat av hvor mye hummer som faktisk blir fanget hvert år. Studiet har kun tatt for seg hummersesongen, altså når det er lov å fiske hummer. Størrelsen på den ulovlige fangsten av hummer utenfor sesong er ikke kjent.
I 2008 var førstehåndsprisen for hummer på 321 kroner per kilo. Det kan derfor argumenteres for at den totale verdien av hummer fisket på Sørlandet i 2008 var på i overkant av 8 millioner kroner, mens det kun ble omsatt hummer for rundt 587 000 kroner. Til sammenligning var totalomsetningen av offentlig landet hummer i hele Norge på 9,8 millioner kroner i 2008. Det er ingen kunnskap om de totale landingene av hummer i andre områder av landet. Med andre ord er det offisielle tallet for omsetning av hummer i Norge en dårlig indikator på den totale verdien av hummerfisket. Å synliggjøre den totale verdien av et fiske er viktig for å tydeliggjøre samfunnsbetydningen av en ressurs.

Hvilke konsekvenser har våre funn?

Studiet viser med all tydelighet at fritidsfisket er en viktig komponent i hummerfisket. Dette er noe forvaltningen må ta hensyn til ved eventuelle nye reguleringer. Det kommer også tydelig frem at de som arbeider med rådgivning og forvaltning av hummerbestanden, ikke kan basere seg på at landingsstatistikken viser den reelle fangsten, fordi fritidsfiskere dominerer uttaket, og yrkesfiskerne underrapporterer sine fangster. Forvaltningen står derfor overfor store utfordringer med å treffe de rette tiltak for å gjenoppbygge bestanden. Dette studiet har ikke undersøkt hvor det blir av de urapporterte fangstene fra hummerfiskerne. Men dersom fangstene omsettes utenfor de offentlige salgskanaler, kan dette betraktes som svart omsetning.

Råd til forvaltningen

Det er i dag ikke regulert total innsats (for eksempel antall teiner) under hummerfisket. Reguleringen av innsats er på person og båt, der fritidsfiskere kan fiske med 10 og yrkesfiskere med 100 teiner. Dette forhindrer ikke en økning i den totale innsatsen, da flere personer kan komme inn i fisket, og de deltakende fiskerne kan øke sitt teineantall innenfor de gitte reguleringer.

For å kunne følge med på utviklingen i innsats og fangst er det behov for et registreringssystem i hummerfisket. Dette er velkjente systemer i for eksempel jakt og elvefiske. Ved at yrkesfiskere må registrere seg for å delta i hummerfisket vil de urapporterte fangstene med stor sannsynlighet bli redusert. For forskningen som skal skaffe til veie fangstdata ville det også vært ytterst nyttig med en registreringsordning for fritidsfiskere. Norges Fritids- og Småfiskerforbund, som representerer fritidsfiskere, har i en høringsuttalelse erklært at de ønsker et slikt system velkommen. Med en registreringsordning har forskningen en lettere jobb med å samle inn fangstdata for å beregne de totale landingene og følge utviklingen av hummerbestanden.

For å unngå urapporterte fangster og potensiell svart omsetning fra yrkesfisket kan det være en ide å øke sporbarheten for hummeren Dette kan på en enkel måte gjøres med at yrkesfiskere som registrerer seg for hummerfisket, blir tilsendt klo-strips med unike nummer. Dette unike nummeret kan følge hummeren frem til konsumenten. Ved eventuell kontroll skal da all hummer som blir lagret, være påført en godkjent strips. Dette kan også potensielt gi yrkesfiskerne mulighet til å selge hummer fra kai på lovlig måte. Men dette er noe yrkesfiskernes salgsorganisasjoner må håndtere.

Vår studie har heller ikke sett på hvor hummeren fanget av fritidsfiskere blir av. Men her er det også potensial for ulovlig omsetning. Det ser ut til å være begrenset kunnskap i befolkningen om hva som er en lovlig og ulovlig omsatt hummer. Ved å øke sporbarheten og synliggjøre hva som er en lovlig omsatt hummer blir det lettere for forbrukeren å identifisere om hummeren omsettes lovlig.

Fakta om europeisk hummer

Latinsk navn: Homarus gammarus
Familie: Nephropidae
Utbredelses-, gyte- og beiteområde: På stein- og grusbunn, helst hvor de kan lage huler med flere innganger. Vanligst fra 5−40 meters dyp. Langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, og sporadisk i Nordland, for eksempel Tysfjord.
Alder ved kjønnsmodning: 5−13 år.
Størrelse ved kjønnsmodning: 76−85 mm ryggskjold (22 til 25 cm totallengde). Minst ved Hvaler, gradvis større mot vest og nord.
Maksimal alder: Hanner 40 år, hunner 70 år (Britisk studie).
Maksimal størrelse: Største eksemplar fanget veide 9,3 kg (1931, Wales). Fanges sjelden over 140 mm ryggskjoldlengde (38 cm totallengde).

Europeisk hummer

Denne artikkelen stod for første gang på trykk i Økokrim sitt fagblad Miljøkrim nr. 1 - 2011
Les artikkelen fra Miljøkrim (PDF)

Kontaktpersoner

Alf Ring Kleiven
938 71 639