Hopp til hovedteksten
Kongekrabbe
Foto: Hjelset
Utskriftsvennlig versjon

Teller kongekrabbe på video

Foreløpige resultater fra årets kongekrabbetokt i Finnmark tyder på at det er færre store kongekrabber enn tidligere observert. For å få sikrere estimater på hvor stor bestanden er, har forskerne fra i år tatt i bruk undervannskamera for å øke antall områder de får observasjoner fra.

Av Beate Hoddevik Sunnset

Endelige tall på bestandsstørrelsen blir lagt fram 15. november. Også i fjor observerte forskerne færre store kongekrabber enn det som har vært vanlig.

Estimatet blir sikrere

- Kamerariggen kommer til å bli et viktig supplement til trål og teiner som er de metodene vi har brukt fram til nå. Det er store områder på havbunnen der det ikke er mulig å tråle, mange av disse områdene kan undersøkes med den nye riggen, forteller forsker Jan H. Sundet som har vært med på å teste utstyret på årets tokt. Alt i år kan resultatene som er samlet inn med den nye riggen brukes når bestanden av kongekrabbe skal beregnes, og forhåpentligvis bidrar det til et sikrere estimat.

Fortsetter med tråltrekk

Selv om videoriggen blir tatt i bruk for fullt fra neste år, kommer forskerne til å fortsette med tråltrekkene. Det tar tid å trekke kamerariggen langs bunnen samtidig som den dekker et mindre område enn trålen. Dermed kan ikke kamerariggen erstatte trålingen, men den vil bli brukt i områder hvor det ikke kan tråles og som derfor ikke er undersøkt før.

Fakta om kongekrabbe

Latinsk navn: Paralithdodes camtschaticus
Utbredelse: Langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra ca. 5-400 m, avhengig av årstid
Størrelse: Blir sjelden 8 kg, skjoldlengde på 2-23 cm i norske farvann
Føde: Bunndyr og planter. Børstemark og små muslinger står øverst på listen over byttedyr.

Kongekrabbe

Kontaktpersoner

Jan H Sundet
913 66 033
Dag Furevik
55 23 85 58
Beate Hoddevik
908 21 630