Hopp til hovedteksten
Trålestimatet for makrell gir en bestandsstørrelse på 4,46 million tonn i dekningsområdet, mens det akustiske estimatet gir 12,1 millioner tonn.
Foto: Leif Nøttestad
Utskriftsvennlig versjon

Norskehavet – silda sliter, maksforhold for makrellen

Puslespillbitene fra økosystemtoktet i Norskehavet begynner å falle på plass. For de store pelagiske bestandene er hovedtrenden klar: Mens makrellen er i god forfatning og har rekordstor utbredelse, er bestanden av norsk vårgytende sild betydelig redusert, mest sannsynlig på grunn av manglende rekruttering de siste årene.

Temperaturforholdene i Norskehavet var generelt kaldere i 2010 sammenlignet med sommeren 2009. Det ble målt lavere temperaturer langs norskekysten og i de vestlige og nordlige områdene. Det er likevel verdt å merke seg at det er målt særdeles varmt atlantisk vann i den sørlige og sørvestlige delen av Island i juli–august 2010.

Overflatetemperaturer (SST) i midten av juli viser fremdeles generelt varmere vannmasser i Norskehavet enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. 

Lave planktonkonsentrasjoner

Planktondataene er basert på WP2 prøvetaking fra 0–200 m dyp fra alle fartøyene med unntak av ”Arni Fridriksson”. Planktonanalysene viser lave konsentrasjoner stort sett over hele utbredelsesområdet med unntak av noen høyere konsentrasjoner i den sørligste delen av Norskehavet i juli–august. Dette samsvarer med de lave planktonkonsentrasjonene som ble funnet på økosystemtoktet i Norskehavet i mai 2010.

De lave planktonkonsentrasjonene gjør det nærliggende å spørre om det er matmangel for de store pelagiske fiskebestandene som beiter i dette havområdet. 

Store mengder makrell

Nordøstatlantisk makrell viste rekordstor utbredelse i Norskehavet og tilstøtende havområder i toktperioden. 

Estimert mengde makrell basert på sveipeareal fra overflatehalene av de pelagiske trålprøvene gir en kalkulert bestandsstørrelse på 4,46 million tonn innenfor dekningsområdet. Vi antar at dette representerer et underestimat av bestandsstørrelsen, fordi deler av makrellen sannsynligvis vil unnvike trålen. 

Det akustiske estimatet gir 12, 1 millioner tonn makrell. Dette representerer nok et overestimat, i hvert fall i forhold til andre tilgjengelige indeksene på bestandsstørrelse, som for eksempel de store internasjonale eggundersøkelsene på makrell.

Sild i smultringform

Norsk vårgytende sild viser en utbredelse som i større og større grad er spredt ut i ytterkantene av Norskehavet og tilstøtende havområder om sommeren. Sildas fordeling i randområdene er nærmest smultringaktig, der ”hullet” i smultringen, det sentrale Norskehavet, er så godt som fritt for sild.

Estimert mengde norsk vårgytende sild basert på sveipeareal fra overflatehalene av de pelagiske trålprøvene gir en kalkulert bestandsstørrelse på 2,28 million tonn innenfor dekningsområdet. 
Det akustiske estimatet gir 10,7 millioner tonn norsk vårgytende sild, som er betydelig høyere enn tilsvarende bestandsestimat fra økosystemtoktet i mai. Det var på 5,8 millioner tonn. Tilsvarende tall var 13,6 millioner tonn i juli–august 2009, og 10,4 millioner tonn i mai 2010.

Mat i sildemagen

Foreløpige resultater fra mageundersøkelser på sild viser ingen tomme sildemager så langt. Over 60 prosent av magene var mer enn halvfulle. Raudåte, amfipoder og krill dominerte som byttedyr i tillegg til appendicularia.

Smått med kolmule

Kolmule viste generelt små og spredte forekomster. Det akustiske estimatet gav 3,46 millioner tonn kolmule. Det ser ut til å være en kraftig nedgang i bestandsstørrelsen for kolmule, selv om sommertoktet ikke viser tilsvarende utvikling som gytetoktet vest av Irland i mars–april 2010, og økosystemtoktet i Norskehavet i mai 2010. 

Makrelldominans sentralt og i øst

Horisontal overlapp mellom de store pelagiske artene viser en interessant storskala fordeling og tetthet av makrell, sild og kolmule i tillegg til andre arter som taggmakrell, rognkjeks og lodde. Det generelle bildet er at makrellen totalt dominerer i det sentrale og østlige Norskehavet, men vi ser også at makrellen finnes vest inn i Grønlandshavet og nord helt til sørspissen av Svalbard.

Silda fordeler seg hovedsakelig i randområdet med et tomrom sentralt i Norskehavet og i de kalde vannmassene. Kolmule er også for det meste fordelt i randområdene.

Overlappet mellom sild og makrell er størst i de sørligste områdene, og mindre enn det som ble observert i 2009.

Mest av rognkjeks

Atlantisk laks ble fanget i små mengder, men vil gi interessante resultater i forhold til genetikk, lakselus og fødeøkologi. Taggmakrell ble fanget i brukbare konsentrasjoner i den sørligste delen av Norskehavet.

Rognkjeks var den arten som viste størst utbredelse av alle artene, med stor spredning i aldersfordeling som tyder på brukbar rekruttering. Et bestandsestimat basert på sveipeområde fra trålfangstene gav 53 000 tonn.

Lodde ble kun funnet unntaksvis i det nordøstlige Norskehavet.

Klumpvist med sjøpattedyr

Det var kun de to norske fartøyene som hadde dedikerte hvalobservatører om bord.

Sjøpattedyrene, inkludert bardehvalene og delfiner, viser klumpvise fordelinger som i stor grad gjenspeiler konsentrasjoner av utvalgte byttedyr som sild, makrell og krill.

Det internasjonale, koordinerte økosystemtoktet i Norskehavet

På toktet studeres mengde, fordeling, romlig overlapp og fødeøkologi hos nordøstatlantisk makrell, norsk vårgytende sild, kolmule og andre arter som atlantisk laks og rognkjeks.

Funnene blir relatert til oseanografiske forhold, byttedyr og sjøpattedyr.

Under sommerens økosystemtokt (9. juli–20. august) oppholdt fire fartøyer fra tre nasjoner seg nærmere syv uker på havet.

Norge stilte med innleide ”Libas” og ”Brennholm”; som er kombinerte trål- og ringnotfartøyer.

Fra Færøyene deltok det moderne fartøyet ”Finnur Fridi”. 

Forskningsfartøyet ”Arni Fridriksson” var med for Island.

Samlet dekket disse fartøyene det største området som noen gang er undersøkt i Norskehavet og tilstøtende havområder på sommertid.