Kun én av fire hummere fanget av yrkesfiskere på Sørlandet blir offisielt registrert. I tillegg er det slik at fritidsfiskerne står for over halvparten av hummerlandingene. Det betyr at den urapporterte hummerfangsten på Sørlandet er 14 ganger høyere enn de offisielle landingene.
 

Havforskningsinstituttet har mottatt en syk hummer – den tredje i rekken – fra Larvik-Sandefjord-området. DNA-analyser har bekreftet at det er en amerikansk hummer. Hummeren viste klare tegn på epizootisk skallsyke.
 

De foreløpige resultatene fra årets norsk-russiske økosystemtokt viser at tilstanden i Barentshavet er god. Havet er kaldere enn i fjor, men fortsatt varmere enn gjennomsnittlig for de siste 30 år. Det er forholdsvis god rekruttering til lodde, torsk, hyse og sei.     

29. og 30. september gjennomføres seismikkskyting på vågen utenfor forskningsstasjonen på Austevoll som en del av prosjektet "Effekter av seismikk på biologi og adferd hos fiskelarver og dyreplankton” under ledelse av Ingegjerd Opstad.

Alida de Lange D’Agostino (12) og Sebastian A. Lavik (9) gikk til topps i konkurransen om å etterligne hvallyder på Havforskningsinstituttets stasjon på Forskningsdagene fredag 24. og lørdag 25. september. Foruten heder og diplom, får de to vinnerne være med vårt største forskningsfartøy, ”G.O. Sars” på tokt et par dager i slutten av november.

29. september åpnet Statsminister Jens Stoltenberg Fram – nordområdesenter for klima- og miljøforskning. Framsenteret er et samarbeid mellom 19 forskningsinstitusjoner som er i Tromsø, og satsingen skal bidra til at Norge fortsatt skal være en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

MAREANO sitt høsttokt: Det dypeste området som blir undersøkt på høstens MAREANO-tokt ligger på 2400 m dyp på Nordland VI sørvest for Lofoten. Vi opplever et uvanlig strømstille hav og rolig sjø her nordvest for Trænajupet, et av norskekystens mest utsatte steder.

MAREANO sitt høsttokt: MAREANO har avsluttet kartleggingen på Troms III utenfor Arnøya, Lopphavet i Troms. "G.O. Sars" stimer nå sørover til Nordland VI ved sydspissen av Lofoten.

Og så var økosystemtoktet over for denne gongen. Førsteinntrykket er at det slett ikkje ser svart ut. Det vert kaldare, men framleis varmare enn ”normalen”. Rekrutteringa til dei fleste fiskebestandane ser ut til å vera om ikkje svært god, så i alle fall over gjennomsnittet. Loddebestanden er framleis stor. I år stod stordlodda til og med nord for Kong Karls Land opp mot Kvitøya

Økosystemtoktet i Barentshavet: De foreløpige resultatene viser at rekrutteringen av torsk, hyse og uer i år vil ligge godt over gjennomsnittet, mens den er middels for lodde. Rekrutteringen av sild i år ville mest sannsynlig være svak. 

Det foreløpige inntrykket er at spermhval har vært å finne på dyphavet vest i dekningsområdet for økosystemtoktet, finnhval utafor Finnmarkskysten og i kantene rundt Bjørnøya samt vest av Spitsbergen, vågehval rundt Bjørnøya, i Storfjordområdet og i Olgastretet, og knølhval i Olgastretet og nordøst for Hopen. Springere dominerer det sentrale og østlige Barentshavet.

Toktdagbok fra MAREANO: På ettermiddagen, 17. september, stimet ”G.O. Sars” nordover fra Tromsø. Havet var stille, høstvinden varm og solnedgangen gyllen. MAREANOs høsttokt var i gang. Vi nådde Sørøya, knapt 71 grader nord, ved midnatt.

Svein A. Iversen fra Havforskningsinstituttet har fått en høythengende kinesisk utmerkelse for sin innsats innenfor kinesisk fiskeriforskning og fiskeriforvaltning. 
 

En to år gammel hummer lures opp av karet, dyreplankton studeres nøye under lupen og dagens garnfangst analyseres. Det er mye som fascinerer og engasjerer 6. klassingene fra Bakken og Rong skular som er på besøk i dag ved Havforskningsinstituttets feltstasjon i Øygarden.

Kronikk i Nordlys 20.09.2010: Er det internasjonale avtaleverket for det marine miljøet tilstrekkelig til å møte utfordringene en står ovenfor i Arktis? Klimaendringer og økonomiske aktiviteter i Arktis reiser spørsmål om eksisterende internasjonale ordninger for forvaltningen av det marine miljøet er gode nok. Dette er et omfattende og komplisert tema. De fleste vil være enige i at eksisterende ordninger påflere områder trenger å utvikles videre. Dette skjer da også i praksis.

Fire minutter får Lise Doksæter til å forklare hva hun bruker tre år på å studere i doktorgradsprosjektet sitt: Skremmes fisk av Forsvarets sonarer? Fredag kveld avgjør stemmene fra et publikum på flere hundre om hun går videre i Forsker Grand Prix.

Den nedadgående trenden i sjøtemperatur som har vært observert i Barentshavet de siste årene fortsetter. Foreløpige data fra økosystemtoktet viser at de sørlige delene av havområdet fremdeles er litt varmere enn gjennomsnittet, men kaldere enn i 2009. Størst endring er det i området utenfor det nordlige Svalbard, hvor temperaturene noen steder er mer enn 3^oC lavere enn året før. Det er mye is nord av Svalbard selv om isdekket ellers i Arktis er lavt.

Havforskningsinstituttet endrer ikke sin rådgivning i høringsuttalelsen til rapporten om det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten.

Arktisk økosystemtokt: Foreløpige data fra "Jan Mayen" i området rundt Svalbard viser lite registreringer av lodde på vestsiden av Spitsbergen. 0-gruppe polartorsk av den vestlige komponenten synes å være redusert i forhold til hva man så i fjor. Det har det vært en betydelig høyere registrering av hval enn året før, særlig på østsiden av Svalbard. Også i år har vi fått både torsk og hyse veldig langt nord. Temperaturen er i snitt en god del lavere enn i fjor, spesielt på vestsiden av Spitsbergen.

Gruvedrift og deponering av restavfall vil medføre stor og langvarig forurensning av Førdefjorden. Hovedkonklusjonen står fast i Havforskningsinstituttets siste høringsuttalelse i forbindelse med Nordic Minings planlagte rutiluttak i Engebøfjellet i Naustdal kommune.

I Porsangerfjorden i Finnmark vandrer 26 kongekrabber rundt på bunnen med et akustisk merke festet til beina. Rett over bunnen er det plassert ut 14 lyttebøyer som med jevne mellomrom mottar data fra senderne. Foreløpige resultat tyder på at det er tilgang på mat og hensyn til reproduksjon som er bestemmende for hvor krabbene oppholder seg.

Økosystemtoktet: Foreløpige observasjoner fra Johan Hjort i det vestlige og sentrale Barentshavet antyder bra mengde med 0-gruppe av torsk, hyse og uer. Det er observert til dels gode konsentrasjoner av fjorårets yngel av lodde. Det er også gjort et uvanlig funn av havniøye.

Foreløpige resultater fra årets kongekrabbetokt i Finnmark tyder på at det er færre store kongekrabber enn tidligere observert. For å få sikrere estimater på hvor stor bestanden er, har forskerne fra i år tatt i bruk undervannskamera for å øke antall områder de får observasjoner fra.

Den russiske ubåten “Komsomolets” utgjør et potensielt forurensningsproblem der den ligger på 1700 meters dyp ca 180 km sørvest for Bjørnøya. Havforskningsinstituttet og Statens strålevern samarbeider om å ta årlige prøver av sjøvann og sedimenter fra området rundt vraket, for analyser av en rekke radioaktive stoffer. I år blir prøvetakingen utført fra ”Johan Hjort” på første del av økosystemtoktet.
 

Puslespillbitene fra økosystemtoktet i Norskehavet begynner å falle på plass. For de store pelagiske bestandene er hovedtrenden klar: Mens makrellen er i god forfatning og har rekordstor utbredelse, er bestanden av norsk vårgytende sild betydelig redusert, mest sannsynlig på grunn av manglende rekruttering de siste årene.