– Risikoen for et verst-tenkelig utslipp er også til stede i våre farvann. Derfor er det viktig å se hva vi kan lære av hendelsen i Mexicogolfen, sier Erik Olsen fra Havforskningsinstituttet.  

Arbeidet med å kartlegge lakselusens arvestoff (genom) er kommet så langt at deler av resultatene kan bli tatt i bruk i løpet av året. Da er genomet ferdig sekvensert, og kan brukes til å utvikle vaksine og nye medikamenter mot lakselus. Siden lakselusen har utviklet resistens mot kjemikaliene som brukes til avlusing i oppdrettsanleggene, er dette et viktig skritt i arbeidet med å utvikle alternative midler.

Forvaltningen av kongekrabben har to formål: Den skal sikre et stabilt langtidsutbytte og hindre at kongekrabben vandrer videre vestover. Når Havforskningsinstituttet nå gir sine råd om forvaltningen av kongekrabben er det – for første gang – tatt høyde for de to målsetningene. Det er imidlertid vanskelig å oppnå begge målene samtidig, heter det fra instituttet: Spredning vestover hindres med økt beskatning. Økt beskatning gir i sin tur et mer usikkert langtidsutbytte.   

Sist vinter vart det sett ut 106 000 augerogn av villaks, oppdrettslaks og krysningar mellom desse i Guddalselva i Hardanger. Målet er å sjå korleis avkom etter rømt oppdrettslaks klarar seg i naturen, og dermed få betre svar på kva langsiktig påverknad rømt oppdrettslaks har.

Denne uken er forskere fra Havforskningsinstituttet i Skjerstadfjorden i Nord-Norge for å samle inn prøver av torsk utenom gytetiden. I tillegg er det viktig for forskerne å knytte kontakter til lokale fiskere og nøkkelpersoner i området. Arbeidet er en del av en omfattende utredning av oppdrettstorsk sin innflytelse på villtorsk som Havforskningsinstituttet skal gjennomføre innen sommeren 2011.

I den foreløpige rapporten Kunnskapsstatus leppefisk, utfordringer i et økende fiskeri, oppsummeres kunnskap som finnes om leppefisk, områder med kunnskapsmangel blir nevnt og tiltak som kan bidra til økt kunnskap blir foreslått. En oppdatert versjon av rapporten blir tilgjengelig før årsskiftet.

Etter flere år med dårlig rekruttering, anbefaler Det internasjonale råd for havforskning (ICES) at den totale kvoten for reke i Nordsjøen/Skagerrak settes til 8800 tonn i 2011 – en nedgang på 32 % sammenlignet med siste års rådgivning på 13 000 tonn. For rekebestanden i Barentshavet er situasjonen lysere. Der er bestanden på et høyt nivå, og beregninger viser at en totalfangst på opptil 60 000 tonn er bærekraftig.

Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid ved Havforskningsinstituttet har siden 2006 samarbeidet med Marine Fisheries Department (MFD) i Pakistan. Og 12. oktober gikk starten for et seks uker langt forskningstokt i den pakistanske delen av Det arabiske hav.

Etter fleire års arbeid har forskarar ved Havforskingsinstituttet funne ein metode for oppdrett av berggylte. Berggylta blir beiteklar i løpet av eit år etter klekking, og i dei beste gruppene har det vore svært god overleving frå egg til yngel. No er oppdretta leppefisk satt ut i ein laksemerd der den skal gjere nytte som luse-etar.

For ål og pigghå er tilstanden framleis kritisk, men sett under eitt har god forvalting og betre kunnskapsgrunnlag ført til ein slankare 2010-versjon av raudlista for marin fisk.

Ny forskning på not-teknologi skal gi fiskerne mulighet til å fastslå fiskens størrelse og kvalitet tidligst mulig i fangstsituasjonen. Videre skal det utvikles nye løsninger for slipping av fangst, slik at fisken utsettes for minst mulig stress og fysisk påvirkning.

Til no i år er det fanga 390 tonn leppefisk. Dersom vektfordelinga på årets fangst er lik fjorårets fordeling, har heile 16 millionar leppefisk blitt fanga for å bli brukt som rensefisk i oppdrettsanlegg. Desse tala bekymrar forskarane.

Med trål som ikke berører bunnen, seleksjonssystemer som sorterer ut småfisk, direkte videooverføring fra trålen til broen og fisk som tas levende om bord i fartøyet, kan trålfisket etter torsk i framtiden både bli mer miljøvennlig og levere råstoff av bedre kvalitet.

Ny doktorgrad: Kjell Rong Utne disputerer fredag 12. november for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Spatial interactions between pelagic fish in the Norwegian Sea”

Langs vestkysten av Afrika er en håndfull ukjente snegler hentet opp fra bunnen og frem i lyset. Flere arter ligger på sprit og venter på navn og anerkjennelse.