Hopp til hovedteksten
Lakselus
Autofluorisert bilde av en lakselus sett nedefra.
Foto: Sussie Dalvin
Utskriftsvennlig versjon

Lakselusens arvestoff er sekvensert

Arbeidet med å kartlegge lakselusens arvestoff (genom) er kommet så langt at deler av resultatene kan bli tatt i bruk i løpet av året. Da er genomet ferdig sekvensert, og kan brukes til å utvikle vaksine og nye medikamenter mot lakselus. Siden lakselusen har utviklet resistens mot kjemikaliene som brukes til avlusing i oppdrettsanleggene, er dette et viktig skritt i arbeidet med å utvikle alternative midler.

Lakselusens arvestoff består av mange hundre millioner nukleinsyrer. For å kartlegge arvestoffet må nukleinsyrenes rekkefølge bestemmes ved sekvensering. Dette gjøres ved å dele arvestoffet opp i millioner av biter som deretter sekvenseres hver for seg. Når bitene er sekvensert, må arvestoffet rekonstrueres ved å sette dem sammen igjen i det som kan beskrives som et gigantisk puslespill. Når puslespillet er ferdig lagt, er arvestoffet kartlagt. Nå er lakselusens arvestoff tilnærmet ferdig sekvensert, og arbeidet med å ”legge puslespillet” er satt i gang.

Bra resultat

Naturlig genetisk variasjon kan gjøre det vanskelig å sette sammen et genom. Ofte ender man opp med mange mindre sekvensbiter som ikke kan samles til større biter. De foreløpige resultatene fra sekvenseringen av lakselusens arvestoff indikerer imidlertid at sekvensbitene blir relativt store, dermed blir rekonstruksjonen av arvestoffet enklere.
-Årsaken til at vi får bra resulta i dette prosjektet sammenlignet med andre prosjekter det er naturlig å sammenligne med, er sannsynligvis blant annet at vi har sekvensert en innavlet linje av lus med sterkt redusert genetisk variasjon, forteller forsker Rasmus Skern-Mauritzen som leder sekvenseringsprosjektet.

En nyttig ressurs for forskning og næring

Når genomet er kartlagt skal det brukes i arbeidet med å utvikle vaksiner og kjemiske avlusningsmidler. Med en arvestoffdatabase vil forskere og industri kunne spare verdifull tid i videre utvikling av avlusningsmetoder. De gode sekvenseringsresultatene gjør imidlertid at vi allerede før den endelige kartleggingen av arvestoffet er gjennomført, kan ta i bruk sekvensdataene i videre forskning. Resultatene vil derfor, etter en kvalitetskontroll som skal være ferdig i løpet av kort tid, bli gjort tilgjengelig for forskere og industri som arbeider med å finne en løsning på problemene med lakselus.

Prosjektet

Det er forskere fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen og Max Plancks Institutt for Molekylærgenetikk som utfører arbeidet med å kartlegge lakselusens genom. Prosjektet er finansiert av Havforskningsinstituttet, Marine Harvest og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.
 

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Kontaktpersoner

Rasmus Skern
400 69 007