Hopp til hovedteksten
Berggylt
Foto: Yuichi Fukunishi/Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Bekymra for leppefisken

Til no i år er det fanga 390 tonn leppefisk. Dersom vektfordelinga på årets fangst er lik fjorårets fordeling, har heile 16 millionar leppefisk blitt fanga for å bli brukt som rensefisk i oppdrettsanlegg. Desse tala bekymrar forskarane.

Av Beate Hoddevik Sunnset

- Vi har ikkje nok data til å kunne seie noko om kor stor bestanden av leppefisk er, og kor mykje fangst den tåler. Talet på fisk varierer veldig over små avstandar, noko som gjer berekningane endå vanskelegare. I tillegg er det store forskjellar mellom artane, og det ser ut som om talet på leppefisk varierer ein del frå år til år, seier forskar Anne Berit Skiftesvik.

Forskar på leppefisk

I fleire år er det drive forsking på oppdrett av leppefisk ved Havforskingsinstituttet sin forskingsstasjon på Austevoll. Instituttet samarbeider òg med fleire private aktørar om slik forsking. Tidlegare er det også gjennomført merkeforsøk som kan vise kor stasjonære leppefiskane er, og det er samla inn vekstdata frå ulike stader i landet. Desse skal no analyserast nærare.

Sidan fisket etter leppefisk, og dermed kunnskapsbehovet om bestandane aukar, vil all kunnskap og alle data som er samla inn om dei ulike artane, bli samla og gjennomgått for å auke kunnskapen om dei forskjellige leppefiskbestandane.

Berggylt
Foto: Howard Browman/Havforskningsinstituttet

Kan ha lokale bestandar

To av artane som blir brukt som rensefisk, berggylt og grøngylt, har fastsitjande egg. Det kan føre til at dei ikkje spreiar seg like mykje som fisk som har egg som flyt rundt med straumane. Vidare bør det undersøkast nærare kor grensene mellom forskjellige bestandar går og kor lokale bestandane er. Det er viktig å få betre oversikt over dei ulike bestandane med leppefisk, og ein treng mellom anna meir kunnskap om kvar dei forskjellige artane trivst og kva alderssamansetning bestandane har.

Samarbeider med fiskarar

Vill leppefisk har vorte registrert i dei årlege strandnottrekka som vert utførte av forskingsstasjonen vår i Flødevigen. Det er også gjort registreringar av leppefisk når den har blitt fanga som ”bifangst” i samband med hummarundersøkingar langs kysten og i andre kystundersøkingar. Forskarane har òg tilgang på ein del øyresteinar (otolittar) som kan gje kunnskap om alder og vekst, men desse kjem frå eit avgrensa område. Havforskingsinstituttet samarbeider med nokre fiskarar om innsamling av data, og forskarane håpar å få til tilsvarande samarbeid med fleire fiskarar.

Velferd

Også velferd hos dei ulike artane som vert fanga må undersøkast, både når det gjeld tida frå den vert fanga i ruse eller teine til den kjem opp i merdane, og kva som skjer i merdane. Alle artane er meir sårbare og toler mindre i gyteperioden enn elles i året.

Fakta om leppefisk

Latinsk navn: Labrus bergylta (berggylt), Ctenolabrus rupestris (bergnebb), Labrus mixtus (blåstål og rødnebb), Centrolabrus exoletus (grasgylt), symphodus melops (grøngylt)
Familie: Labridae (piggfinnefiskfamilien)
Leveområde: Varmekjære fisker som er mest tallrike på Skagerrakkysten og på Vestlandet, men noen går nordover til Lofoten. Leppefiskene er knyttet til kysten og finnes gjerne i tang og tareskog, der noen av artene bygger reir der eggene blir lagt.
Føde: Rovfisk som helst lever av bunnlevende virvelløse dyr. Mange, bl.a. bergnebb, grønngylt og berggylt er kjent som pusserfisk, dvs. de renser andre fisk for ektoparasitter. De blir derfor utnyttet i lakseoppdrett for å bekjempe lakselus.
Særtrekk: Mange arter skifter kjønn, av og til også utseende. De er først hunner, blir hanner når de er gamle (f.eks. rødnebb og blåstål).

Leppefisk

Kontaktpersoner

Beate Hoddevik
908 21 630