Hopp til hovedteksten
G.M. Dannevig
Utskriftsvennlig versjon

Rapport fra torsketokt med ”G.M. Dannevig” på Vestlandet

Rømmer torsken og drar til gytefeltene sammen med sine ville artsfrender? Gyter den i merdene og sender avkommet sitt ut i de frie vannmasser? Dette er spørsmål forskerene som deltar på torsketokt på Vestlandet  i disse dager ønsker å finne svar på. 

Genetisk merket torsk har tidligere blitt satt i merd hos oppdrettere i Florø og Gulen, og  merket gjør at  fiskens genetiske spor kan følges. Både gytefelt og egg- og larvedrift må kartlegges. Likeledes må individene på gytefeltene sjekkes for innslag av den genetiske markøren (som er et muskelprotein).

Tysnes

Toktet startet med å hente gytemoden torsk fra Færavåg på Tysnes. Vi har gjort avtaler med fiskere langs ruten vår som skaffer oss torsk til prøvetakingen. Samarbeidet mellom oss og fiskerne er godt, og vi er helt avhengige av dem for å få nok materiale til prøvetakingen. Det utveksles erfaringer og torsken tas om bord. ”G.M. Dannevig” er vår arbeidsplattform med rikelig laboratorieplass både til eggtellinger, biologisk og bakteriologisk prøvetaking, genetiske analyser og undersøkelse av parasitter.

Masfjorden

Fra Tysnes drar vi til Masfjorden. Nye torskeprøver fra Solheimsøya og Hosteland venter. Vi får også bli med å trekke garna, det er viktig med førstehånds kjennskap til undersøkelsesområdet. Torskens gyteatferd og fangstbarhet diskuteres. Det ser ut til å være en overvekt av hanner i fangstene.

Gulen

Neste stopp er Gulen, med øyer og sund på kryss og tvers. Ved Skjerjehamn fortøyer vi til utsiden av snøggbåtkaien som nå er svært sjelden i bruk. Fiskeren og oppdretteren som hjelper oss her med å skaffe torsk har allerede hatt garna i sjøen, og nye prøver skal tas. Vi blir med for å sette garn på gamle kjente gytefelt. På tilbakeveien tar vi eggtrekk på utvalgte og tilfeldige stasjoner i hele området. Slik får vi et bilde over hvor gytingen er i gang. En strømmåler settes ut i nærheten av oppdrettsanlegget som har den genetisk merkede torsken vår. Vi må vite hvilken vei egg og larver vil drive. Så settes kursen mot Florø.

Florø

I Norddalsfjorden innenfor Florø tas hydrografien og eggtrekkene i rolige snøbyger. På de siste stasjonene utenfor Årebrot ser vi en sort stripe i nord. Minutter seinere kommer nordakulingen settende, fra blikkstille til frådene hvite skumtopper på noen minutter. Vi må ha ekstra lodd på egghoven. Neste dag er det fin vintersol og en ny fisker venter på oss med sjarken sin. Frostrøyken ligger utenfor iskanten inne ved Norddalsøya, men garnblåsen er vekke. Ekkoloddet røper ingenting, ”var det rast ned på djupna eller var det stole”? Om kvelden kom fiskeren om bord, garnet stod på plassen sin, men med blåsen i feil ende og uten torsk. Mon tro om tjuven så vi kom og gjømte seg inne i frostrøyken inne under Norddalsbrua?

Innerste gytefeltet var skjult under isen. Vi tok kontakt med en som holder den eldgamle tradisjonen med garnfiske på isen i hevd. Ørna lettet fra rester av fiskeslo på isen, og garnhullet var stort nok både til egghoven og hydrografisonden! Her var det absolutt mest egg i hele fjorden, og fine torsker ble det også i garnet. Vinterstemningen innerst i fjorden er upåklagelig og solen varmer. Nærmere påskestemning kommer man ikke…

Tokt Flora
På isfiske etter torsk i Norddalsfjorden

Førdefjorden står for tur

På Flokenes ble det tidligere funnet en genetisk merket torsk, og spørsmålet er om det er flere her inne? Fjellene reiser seg høyere og høyere jo lenger inn vi kommer. Men selv ikke fjellene står trygt her inne, Engebøfjellet er planlagt å bli en gruve og massene skal dumpes på fjordbunnen. Kommer disse massene til å ligge i ro? Like innenfor Engebøfjellet er et viktig gytefelt for torsken, i Redalsvika. Vi kjører hydrografi og eggtrekk på kryss og tvers fra innenfor Ålasundet til nord i Brufjorden. Terskler og dyp saumfares før stasjonene velges. Også her er det mest egg på de gamle gytefeltene, men fiskeren vår her inne klager over liten fangst. Står torsken så høyt i sjøen og gyter slik at den ikke går i garna, eller er det bare lite torsk? Fiskeren har sterke meninger om både reketråling, skarv og snurrevad når nedgangen i bestanden skal forklares.

Nå er det Øygarden som står for tur. Her skal vi fiske en del selv, og vi håper på gode fangster.

Vi som er på tokt: Knut Jørstad, Terje van der Meeren, Ole Ingar Paulsen, Gunnar Bakke, Arve Kristiansen og Egil Karlsbakk.
 

Kontaktpersoner